Næringsmiddelindustri

Næringsmiddelindustri er en fellesbetegnelse for virksomheter som bearbeider og produserer mat- og drikkevarer. Slike virksomheter kan ha miljøutfordringer knyttet til blant annet utslipp av organisk stoff, fett, næringssalter, vaskevann og desinfeksjonsmidler. Virksomhetene kan være preget av sesongbasert drift og store svingninger i avløpsmengder og -innhold. Utslippene kan påvirke vannforekomster eller drift ved kommunale avløpsanlegg. Det kan også være utfordringer med skjemmende lukt og produksjon av avfall. Det er derfor viktig å regulere, og ikke minst drifte, slike virksomheter på en måte som i størst mulig grad hindrer og minimerer miljøpåvirkningen. 

EUs industriutslippsdirektiv (IED)

EUs Industriutslippsdirektiv (IED) er implementert i norsk rett gjennom forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36. Virksomheter som er omfattet skal reguleres med utgangspunkt i hva som anses for å være de beste tilgjengelige teknikker (BAT).

BAT-konklusjoner for næringsmiddelindustri (BAT conclusions for the Food, Drink and Milk Industries) er vedtatt og publisert i EU den 4. desember 2019. Lenke finner du til høyre på denne siden. Under «Scope» kan en se hvilke aktiviteter som er omfattet og ikke samt andre BAT-konklusjoner som kan være relevante. 

I BREF-dokumentet (BAT referansedokument) beskrives de beste tilgjengelige teknikker for de ulike bransjene som gjør det mulig å overholde utslippsgrensene ved et anlegg. 

Hvilke virksomheter er omfattet av IED?

Produksjonskapasitet (tonn/døgn) avgjør om en virksomhet er omfattet av IED-regelverket, jf. forurensningsforskriften kap. 36 vedlegg I. For virksomheter som er under IED-grensen skal Statsforvalteren likevel se til utslippsgrensene fra BAT-konklusjonene når vi fastsetter vilkår.

Direktivet stiller bl.a. juridisk bindende grenseverdier for utslipp til vann. Kravene gjelder uavhengig av om virksomheten har direkte utslipp til en vannforekomst eller fører sitt prosessavløpsvann til kommunalt renseanlegg. Dersom utslippet går til kommunalt nett kan man imidlertid medregne rensing i det kommunale anlegget. Man må likevel regne med å måtte rense mye selv før påslipp i tilfeller hvor kommunale renseanlegg ikke kan dokumentere rensegrad for aktuelle komponenter, for eksempel fordi avløpsrenseanlegget ikke har nitrogenrensing, mangler sekundærrensning, er overbelastet eller ikke overholder krav i egen tillatelse. 

Ansvar og myndighetsfordeling       

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for næringsmiddelindustri. Dersom du skal starte opp en næringsmiddelvirksomhet må du i god tid på forhånd søke om utslippstillatelse fra Statsforvalteren. Forurensningsforskriften § 36-2 angir hva en søknad skal inneholde. Til høyre på denne siden finner du også en oversikt over hva en søknad om næringsmiddelvirksomhet bør inneholde. Oversikten er ikke uttømmende, men kan brukes som et utgangspunkt for søknaden. 

Kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 15A om påslipp til kommunalt nett. Kommunen kan stille krav til påslipp (mengder og sammensetning/innhold) for å ivareta sitt renseanlegg, ledningsnett, helsen til personale, kvalitet på avløpsslam o.l.

Kommunen er også planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og bestemmer hvordan landets arealer skal brukes og reguleres. Ved oppstart av ny virksomhet er det viktig at det er avklart at området der virksomheten er lokalisert er regulert til formålet.

Mattilsynet kan i mange tilfeller være en aktuell myndighet i næringsmiddelsaker. Mattilsynet regulerer blant annet bruk av rester fra næringsmiddelproduksjon til dyrefôr og jordforbedring, og i aktuelle saker må det fremgå tydelig hvordan man ønsker å håndtere slike rester.