Lær mer om marin forsøpling
Forsøpling av verdens hav- og kystområder er et økende problem og plast regnes som den største utfordringen. Vårt forbruk av plastrelaterte produkter har økt eksponentielt siden 1950-tallet, da plastproduksjonen begynte for alvor. I dag er det estimert at mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast havner i havet hvert år.
Dessverre er dette blitt et vanlig syn langs kysten vår; flasker, matemballasje, plastposer, biter av fiskeredskaper, isopor og mange andre definerbare og udefinerbare søppelartikler. Kildene til forsøpling er mange. Noe er søppel kastet eller mistet av enkeltpersoner, mye stammer fra industrier, bedrifter og fiskeriaktivitet.
Marint søppel er et globalt problem. Vind og havstrømmer bidrar til å transportere søppel fra et sted til steder langt unna. Det er grunnen til at det finnes store mengder søppel i områder som tilsynelatende er uberørt av mennesker, eksempelvis Arktis. Dårlig eller ingen håndtering av avfall i et land blir dermed et problem for veldig mange andre land. Vi har alle et felles ansvar! Det er viktig at vi tar opp kampen for å stoppe forurensningen av havene våre både på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Mikroplast
I de senere årene har det vært et økende fokus på bittesmå plastartikler i sjøvannet; mikroplast. Disse små plastartiklene stammer ofte fra større plastartikler som over tid er brutt ned av vind, bølger og UV-stråler. Mikroskopiske plastbiter fra eksempelvis kosmetiske og hygieniske produkter, syntetiske klær, kunstgressbaner og gummidekk når havet gjennom avløpssystemer og avrenning fra land. I dag har vi ingen gode metoder for å fange opp eller fjerne mikroplasten, men det forskes mye på området. Hvor stort problemet er i praksis er usikkert. Nå forskes det også på nanoplast; plastartikler som er så små at de kan trenge igjennom veggene i blodårer og potensielt akkumuleres i organismene.
Marint søppel er farlig
Større søppelartikler som plastposer, fragmenter av tau og garnrester utgjør en fare for dyreliv, både i og rundt havet. Dyr som setter seg fast i marint avfall kan skade seg eller dø av kvelning eller infeksjoner. Dyr som tror at plast er mat og spiser den, kan skade fordøyelsessystemet, påvirkes av giftstoffer, kveles eller sulte i hjel.
Fra tropiske hav kommer bilder av skilpadder som setter seg fast i emballasje, og som forveksler en plastpose med en manet. I våre egne farvann vet vi at sel, hval, fisk og sjøfugl setter seg fast i tapte garn og andre redskaper. I 2017 fløt en gåsenebbhval i land på Sotra utenfor Bergen. Magesekken til hvalen var full av plast, og det er sannsynlig at hvalen sultet i hjel. Plasthvalen på Sotra skapte stor oversikt i medier verden over, og gav nytt engasjement til arbeidet i Norge mot marint søppel.
Mikroplast er en nyere side av forsøplingsproblematikken. Vi vet nå at mikroskopiske plastbiter blir spist av små dyreplankton, og på denne måten kan transporteres oppover i næringskjedene. Til plastbitene kan det være bundet kjemiske stoffer som kan utgjøre en helserisiko. I tillegg er det i forsøk vist at plastartiklene i seg selv kan ha en negativ helseeffekt.
Et komplekst problem
Utfordringen verden står ovenfor med forurensning av havområdene er stor og kompleks. Kildene til marint søppel er mange, og opprydningsbehovet stort. Hver og en av oss kan bidra ved å redusere eget forbruk, unngå syntetiske tekstiler, kildesortere avfall og plukke med oss og kaste søppel vi finner når vi er ute og går tur.