Styrket rekruttering og styrket bestand

Statsforvalteren har derfor opphevet påleggene om utsetting av hunderaure i Mjøsa og Lågen for å sikre aurestammens egenart for fremtiden.

Styrket rekruttering og styrket bestand

Storaurestammene i Mjøsa og Lågen har vært og er skadet av en rekke inngrep. Gjennom en årrekke har det vært produsert og satt ut settefisk av Hunderstammen for å avbøte skader som følge av kraftutbyggingene i Hunderfossen, Moksa kraftverk og reguleringen av Mjøsa.

Bestanden av hunderaure har i mange år vært overvåket gjennom registrering av oppgangen av gytevandrende hunderaure i fisketrappa i Hunderfossen. De senere år har oppgangen økt kraftig. Det er mengden naturlig rekruttert aure som har økt. Dette viser tydelig at den naturlige rekrutteringen av hunderaure har vært betydelig sterkere enn tidligere. Mengden oppvandrende gytefisk av naturlig opprinnelse er nå større enn det totaloppgangen var når deres foreldre vandret opp på gytevandring. Så lenge oppgangen av fisk holder seg på et høyt nivå ser vi derfor ikke at utsettinger er nødvendig for å nå tilstrekkelig stor gytebestand for å opprettholde dagens bestand av naturlig rekruttert fisk. En forutsetning for dette er at det sterke fokuset på å unngå skader av nye inngrep opprettholdes, og at fiskernes måtehold i beskatningen av storaure fortsetter.

Oppgang av aure i Hunderfossen i perioden 1966 – 2020. Grønn del av søylene er naturlig rekruttert fisk og oransje del av søylene er utsatt fisk.

Stans i utsettingene

Fiskeutsetting kan ha betenkelige genetiske effekter på fiskestammen. Det er derfor et mål å først og fremst legge til rette for naturlig rekruttering. Settefiskproduksjonen i Hunderfossen foregår med stamfisk som er naturlig rekruttert, men gytevandrerne i Lågen fordeler seg på flere adskilte gyteområder i hovedelva opp til Harpefoss og i sideelvene. Genetiske studier har påvist forskjeller mellom bla. hunderaure og aure som gyter i sideelva Våla. Det er ingen kontroll med om fisk som krysses tilhører ulike gytebestander i Lågen. Videre pågår utsettingene med 2-årig fisk for å få tilfredsstillende overlevelse på settefisken. Det medfører at settefisken unntas fra det naturlige seleksjonstrykket som vill fisk i elva opplever på ungfiskstadiet. Det kan derfor ikke utelukkes at fiskeutsettingen medfører uønsket genetisk effekt på aurestammen. En genetisk undersøkelse gjennomført av Universitetet i Oslo, tyder på at det har skjedd genetiske endringer hos hunderauren siden Hunderfossen ble utbygd. Statsforvalteren i Oslo og Viken og Statsforvalteren i Innlandet fant det derfor riktig å oppheve de tre påleggene om utsetting av hunderaure. Vedtakene ligger som vedlegg til denne saken.

Det har vært svingninger i oppgangen av storaure forbi Hunderfossen, og det kan ikke utelukkes at det på nytt kan komme perioder med svak gyteoppgang. Oppgangen av fisk overvåkes kontinuerlig. Det vil derfor raskt avdekkes om oppgangen av fisk blir urovekkende lav. Produksjon og utsetting av settefisk vil da raskt kunne gjenopptas. Dersom det skulle vise seg nødvendig, må kultiveringsoppdrettet legges om i forhold til dagens praksis for å begrense genetisk påvirkning av utsettingene. Det er derfor startet en genetisk undersøkelse av storauren i Lågen, kombinert med en utredning av hvordan ev. framtidig stamfiskuttak og settefiskproduksjon bør foregå for å begrense skadevirkningene av ev. framtidig kultivering.

Tiltak for naturlig rekruttering

Selv om tilstanden for hunderauren nå er så god at utsettinger ikke er nødvendig, ønsker Statsforvalterne tiltak for å øke den naturlige rekrutteringen ytterligere. Flere tiltak er allerede igangsatt og nye tiltak utredes. Det pågår nå en prøveperiode med endret manøvreringsreglement for vannslippet forbi Hunderfossen, med bl.a. vesentlig høyere minstevannføring om vinteren og lokkeflommer. Videre arbeides det med å finne løsninger for bedre nedvandringsmulighet for fisk forbi dammen. Tilstanden for de andre stammene er imidlertid svakere. For å forsøke å bygge opp igjen aurestammen som gyter i Vorma er det gjennomført en utredning av mulige biotoptiltak, og tiltak skal iverksettes kommende år. Det er også gjennomført biotoptiltak i Moksa.

Flere andre gyteelver for storaure fra Mjøsa og Lågen er også negativt berørt av ulike inngrep og/eller forurensing. Det er behov for nye tiltak i flere av disse, selv om det også er gjennomført viktige tiltak de senere år. Videre må alle gyteelver skjermes mot skadevirkninger fra nye inngrep. Hver gyteelv har sin stamme, og det er et mål å ta vare på alle storaurestammene i Mjøsa og Lågen.

Klagebehandling

Det er innkommet til sammen 11 klager på Statsforvalterens vedtak om å oppheve de tre påleggene. Statsforvalteren har vurdert klagene, og ikke funnet grunnlag for å omgjøre sine vedtak. Sakene er nå oversendt Miljødirektoratet for behandling.