Landbrukseiendommer og boplikt

Oppdatert 08.05.2023

Eiendommene er grunnlaget for verdiskapingen i landbruket. Den som overtar en landbrukseiendom må søke om konsesjon dersom eiendommen er uten bygninger, eller dersom eiendommen har et samlet areal på mer enn 100 dekar, eller har mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord.

Konsesjonsloven gjelder for de fleste typer anskaffelser (kjøp eller arv) av fast eiendom. Formålet med konsesjonsloven er å verne om landbrukets produksjonsarealer, noe som gjøres via regulering og kontroll når fast eiendom kjøpes og selges. Loven skal dessuten sikre eier- og bruksforhold som er tjenlige for samfunnet. Vi må for eksempel ta hensyn til framtidige generasjoner, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljø og bosetting. 

Boplikt

Det er et politisk mål å ha bosetting i hele landet, noe som blant annet sikres gjennom boplikten. Plikten følger direkte av loven når den som har odel eller er i nær slekt med forrige eier, overtar en eiendom med bolighus og mer enn 35 dekar dyrket mark eller 500 dekar skog. Boplikt kan også settes som vilkår i en konsesjonssak. Kommunen kan også innføre boplikt for de som kjøper eller arver helårsboliger, uavhengig at størrelsen på eiedommen.

Jordloven

Jordloven speiler det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursene og å opprettholde og styrke ressursene på det enkelte bruk. Dette innebærer blant annet at den som eier dyrket mark, har ansvar for at jorda blir drevet.

Jordloven har regler om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseiendom. Kommunen behandler og avgjør saker etter jordloven og konsesjonsloven, og Statsforvalteren er klageinstans.

Vis mer

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.

Publisert 03.10.2023

Rapport om statsforvaltarane si saksbehandling etter eigedomslovgivinga

Landbruksdirektoratet har utarbeidd ein rapport om statsforvaltarane si saksbehandling av saker etter eigedomslovgivinga i landbruket, det vil seie etter jordlova og konsesjonslova. Det er Landbruks- og matdepartementet som gjennom tildelingsbrevet har bestilt slik rapport for 2022.


Publisert 14.08.2023

Konsesjonssaker med selskap med begrenset ansvar skal nå behandles av Statsforvalteren

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt en forskriftsendring som gjelder overføring av avgjørelsesmyndighet i konsesjonssaker der selskap med begrenset ansvar (AS, ASA eller ES) søker konsesjon fra kommunene til Statsforvalterne. Forskriften har allerede tredd i kraft.


Publisert 29.12.2022

Høyring - flytting av myndigheit frå kommunen til Statsforvaltaren

Landbruks- og matdepartementet har 21.12.2022 send på høyring forslag til endringar i forskrift som gjer at avgjerd om konsesjon til aksjeselskap blir flytta frå kommunen til Statsforvalteren.


Publisert 20.05.2022

Midlertidig omdisponering kan gi konsekvensar for konsesjon og odel

Både konsesjonslova og odelslova har arealgrenser for konsesjonsplikt og odelseigedom. Midlertidig eller permanent omdisponering til andre føremål, slik som golfbane, kan føre til at erverv av landbrukseigedom ikkje krev konsesjon eller mister sin status som odelseigedom.


Publisert 29.03.2022

Tydelige signaler om fradeling av hus fra gårdsbruk

Tre søknader om dispensasjon for fradeling av bolig nummer to er avslått etter at Statsforvalteren i Vestland omgjorde kommunenes vedtak. 


Publisert 24.02.2022

Samlet bebygd areal gav ikke grunnlag for dispensasjon

Settestatsforvalteren i Vestland kom frem til at landbrukshensyn ble vesentlig satt til side når Sola kommune åpnet for en 83m2 redskapsbod på en tomt i LNF-areal.


Publisert 22.02.2022

Delvis bruksrasjonalisering ivaretok ikke hensynet til vern av arealressursene

På grunn av vern av arealressursene og driftsmessige hensyn får ikke eier av landbrukseiendom i Eigersund dele fra bolighus. Det stadfester Landbruksdirektoratet i endelig vedtak i klagesak.


Publisert 28.01.2022

Webinar om nye reglar for landbrukseigedomar i dødsbu

Den 1. januar 2022 tredde endringar i arvelova § 99a i kraft. Dette inneber at landbrukseigedomar i dødsbu har krav om at heimelen til eigedomen skal overførast innan tre år. Kommunane har fått i oppgåve å sjå til at slike dødsbu blir avhenda. Vi inviterer derfor til eit webinar der vi i korte trekk går igjennom kva endringane i arvelova § 99a er, og kva oppgåver som ligg til kommunen.


Publisert 23.12.2021

Nye reglar om landbrukseigedomar i dødsbu

Det er innført nye reglar om landbrukseigedomar i dødsbu i arvelova som inneber nye oppgåver til kommunane.


Publisert 01.10.2021

Eigedomsstruktur i landbruket - ulike verkemiddel

Kva kan bønder og kommunar gjere for å betre eigedomsstrukturen i landbruksområda?