Kommunane prioriterer barn og unge

Møre og Romsdal Idrettskrets, Møre og Romsdal fylkeskommune og Statsforvaltaren i Møre og Romsdal gjennomførte i vinter ei spørjeundersøking blant kommunane i fylket. Undersøkinga er en del av et felles arbeid i folkehelseforum, der dei tre organisasjonane er med. Resultatet av undersøkinga er no klart i rapporten «Levekårsundersøkinga for Møre og Romsdal 2021». 14 av 26 kommunar svarte på undersøkinga, blant dei to av byane.

Langsiktig og systematisk arbeid

Undersøkinga gir oversikt over utvalde levekårområde i kommunane: Folkehelse og planarbeid, medverknad, bustad og nærområde, helsestasjon og skolehelseteneste, systematisk jobbing for å redusere sosiale skilnader og innsats retta mot frivilligheit og kultur.

– Vi ser at kommunane i stor grad er merksame på behovet for å arbeide langsiktig og systematisk med folkehelse, og at barn og unge har ei tydeleg prioritering i dei fleste kommunane, fortel Sigri Spjelkavik, rådgivar for folkehelse i  Møre og Romsdal fylkeskommune. 

Sosiale skilnader og bustad

Bustadsosial planlegging ser ut til å vere er eit område med eit forbetringspotensiale, noko kommunane sjølv har tatt inn over seg.

– Nesten alle kommunane ville ha ein gjennomgang av sitt kommunale bustadtilbod i næraste framtid. Dei fleste svarar positivt på at dei har eit tydeleg perspektiv i sin planar for å utjamne sosiale skilnader i samfunnet. NAV er ikkje i stor grad ein samarbeidspart i den kommunale innsatsen på dette området, sjølv om dei har eit uttalt ansvar for å betre levekåra og legge til rette for aktivitet og inkludering, seier Anne Mette Nerbøberg, fagleiar hos Statsforvaltaren i Møre og Romsdal og initiativtakar til undersøkinga.

Har fritidstilbod

Ellen Hammer, koordinator for folkehelse og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Idrettskrets fortel at nesten alle kommunane som har svara på undersøkinga seier dei har ei ordning for å gi eit tilbod på fritida til barn og unge som av sosiale og økonomiske årsaker ikkje deltar i fritidsaktivitetar.

– Dei fleste har og anlegg som er lagt til rette for eigenorganisert aktivitet og alle som har svara seier dei har søkt om midlar til å byggje nærmiljøanlegg i tilknyting til skulane i sin kommune.

Variasjon på helsefaglege ressursar

– Det er større variasjon mellom kommunane i kva grad helsestasjonane har tilgang på andre fagressursar enn helsesjukepleiar. Men alle vurderer likevel at dei jobbar i tråd med nasjonale rettleiarar knytt til helsestasjon og skolehelseteneste,

Medverknad i tidleg fase

Når det gjeld medverknad, kjem det fram at barn og unge sin representant, saman med frivillige organisasjonar, blir inkludert  i høyringsprosessar.

­– Samstundes ser vi at dei unge i mindre grad er med i ein tidleg fase av medverknadsprosessane der sjansane for  å verke inn på prosessane er langt større, seier Spjelkavik.

Eit supplement i arbeidet

Staten, regionane og kommunane skal arbeide for å skape ei berekraftig samfunnsutvikling, sikre sosial rettferd og god folkehelse.

– Det krevst brei kunnskap om lokale forhold når ein skal planlegge målretta. Vi håper denne undersøkinga kan vere eit godt supplement til den informasjonen kommunane allereie har. Ved å jobbe helsefremmande, førebyggande og tverrfagleg innanfor alle samfunnssektorar kan vi legge til rette for gode og berekraftige liv i Møre og Romsdal, seier Anne Mette Nerbøberg.