Klimasats Workshop: Hvordan få sin andel av 200 millioner kroner til lokale klimatiltak?

Mandag 21. januar var over 50 representanter fra kommuner, fylkeskommuner og konsulentbransjen samlet i Bystyresalen i Kristiansand gamle rådhus til Klimasats workshop. Det var særlig gledelig at også deltagere fra innlandskommunene på Agder var til stede. 

Hva er Klimasats?

«Klimasats» er tilskuddsordningen for å fremme klimagassreduserende løsninger i kommunesektoren. Kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak kan søke, og gjerne i samarbeid med næringslivet.

Gjennom «Klimasats» tildeler regjeringen kommunene inntil 200 millioner kroner til tiltak som fører til reduserte klimagassutslipp. Så langt har «Klimasats» støttet over 500 ulike prosjekter og utgjort et viktig bidrag til å fremme klimavennlige løsninger i kommunesektoren. Både søknadsprosessen og rapporteringen er praktisk og enkelt lagt opp. Godt begrunnede søknader har gode muligheter til å motta støtte.

På Miljøkommune.no kan man lese mer om Klimasats og både se eksempler på prosjekter som har fått støtte, og veiledning til hvordan man fyller ut søknadsskjema. Aktuelle søkere er dessuten velkommen til å ta kontakt med oss hos Fylkesmannen for hjelp og veiledning.  

Gode foredrag til inspirasjon:

Dagen var lagt opp med diverse foredrag, som ledet inn mot en avsluttende workshop der deltager-grupper idémyldret til klimattiltak innenfor sektorer som bygg og anlegg, transport og arealplanlegging.

Se alle presentasjonene i høyre spalte.

Ragnhild Hammer fra Arendal kommune presenterte Klimaveikart Agder (lenke), som er Norges første veikart for hvordan kommuner og fylkeskommuner kan skape lavutslippssamfunnet ved å gjennomføre klimatiltak i sine områder. Agder skal redusere sitt klimautslipp med 40% innen 2030. Veikartet gir råd om hvordan vi skal lykkes.

Electric Region Agder presenterte sine ambisjoner for Agder – "Verdensledende på energiproduksjon". Vi ligger allerede godt an. Agder alene produserer mer fornybar kraft enn hele Danmark. ERA tar mål av seg å gjøre Agder til verdens første fullelektriske region. 

Prosjektet "Mat Vinn – Redusert matsvinn i Kristiansand kommune" har som motto at kommunen skal bli best i Norge på ikke å kaste mat. Norsk matsvinn kan mette 800.000 mennesker. Dette er ikke søppel, men god mat som bare blir kastet. 0 – null – matsvinn, gir samme klimaeffekt som utslippene fra 400.000 fossile biler.

Lillesand kommune har mottatt Klimasatsmidler til 14 ladepunkter for kommunale tjenestebiler. Dette er "lavthengende frukter" alle kommuner kan søke på. Lillesand kommune viste hva de la til grunn for søknaden.

Iveland kommune presenterte deretter et godt eksempel på hvilke tiltak som kan motta støtte – til etterfølgelse for flere. Da kommunens varebil skulle skiftes ut, fikk de en støtte på 50.000,- til innkjøp av en el-varebil, noe som dekker merkostnaden ved å velge bort en bil med fossilt brensel. Se presentasjon i høyre spalte.

Karen Junker fra Fylkesmannen i Agder, gikk deretter igjennom hvilke kriterier som ligger bak utdeling av prosjektskjønn. For inneværende år er det avsatt inn til 9 millioner kroner som kan gå til innovasjons- og utviklingsoppgaver i kommunene. Hun oppfordret kommunene til å sette seg inn i kravene, og sende inn søknader. 

Marit Hepsø fra Miljødirektoratet gikk igjennom selve Klimasatsordningen, samt tilskuddsordninger til klimatilpasning. I løpet av de tre årene Klimasats har eksistert har de behandlet over 1000 søknader.

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40% innen 2030, sammenliknet med 1990-nivået. Det er utrolig ambisiøst, og krever innsats og bevisstgjøring på alle plan. Nettopp derfor er det så viktig at prosjektene og tiltakene er godt politisk forankret – som Klimasats setter som et krav.

Mye må skje globalt og nasjonalt, men kommunenes innsats betyr mye! Deltagere som har vært med i nettverket "Klimapartnere" fra oppstarten for 10 år siden, har redusert sine utslipp med nesten 60%. Dette er et nettverk som fungerer! 

Når vi ser hva Klimapartner Agder har klart på 10 år, så får vi håpe at vi klarer minst like gode tall i de elleve årene frem til 2030. De har vist at det er mulig.