Tilrådning om vern av fem skogområder i Agder

Alm-lindeskog i Urfjellheia og Dalsheia naturreservat.
Alm-lindeskog i Urfjellheia og Dalsheia naturreservat. Foto: Ellen Synnøve Paust.

Fylkesmannen la 29. juni og 2. juli fram forslag om å verne Urfjellheia og Dalsheia naturreservat, Urvassliene naturreservat, Landdalen naturreservat samt utvidelser av Kviteflogi og Åmtona naturreservater. De foreslåtte områdene er i Gjerstad, Risør, Bygland, Åmli og Hægebostad kommuner.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 03.07.2020

Frivillig vern av skog
De fem skogområdene, som nå er tilrådt for vern til Miljødirektoratet, har alle kommet fram gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Frivillig skogvern innebærer at grunneier tilbyr sin skog til staten for varig vern via skogeierforeningene, i dette tilfellet AT Skog og Norskog. Tilbudene er utarbeidet som en del av Norges Skogeierforbund sin avtale med Miljødirektoratet om å legge til rette for frivillig vern av skog.

Verneverdier
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Biofokus registrert natur- og verneverdier i hele eller deler av alle områdene som foreslås vernet. Registreringene følger Miljødirektoratet sin metodikk for registrering av verneverdier i skog.

Verneverdiene i Urfjellheia og Dalsheia naturreservat er knyttet til rik og gammel edelløvskog. Her finner man lommer med varmekjær alm-lindeskog og flere krevende karplanter som myske og blåveis. Den nordvestlige delen av området som ble kartlagt 2018 blir vurdert som et verneverdig område med regional verdi (**). Dersom man ser denne registreringen sammen med eksisterende naturtypekartlegginger for området som også inngår i verneforslaget, er det grunn til å tro at områder grenser til nasjonal verneverdi (***). Naturreservatet vil bidra til å dekke inn viktige mangler i skogvernet i Agder innenfor skogtypen rik edelløvskog.

De største vernekvalitetene i Urvassliene naturreservat er knyttet til stor grad av urørthet med forekomst av jevnt over gammel skog. I området finnes flere hule eiker og osper som kan inneholde stort antall arter, deriblant truede arter. Urvassliene blir vurdert som et verneverdig område med regional verdi (**).

Verneverdiene i Landdalen naturreservat ble vurdert i forbindelse med den nasjonale bekkekløftkartleggingen. Skogen i tilknytning til bekkekløfta har store verneverdier knyttet til rik edelløvskog med forekomst av alm-lindeskog. Området inneholder også en sjeldent stor og grov forekomst av barlind. Samlet sett er området vurdert til å være sterkt regionalt verdifullt (**(*)).

Utvidelsen av Åmtona naturreservat er vurdert til å være verneverdig med regional verdi (**), og vil bidra til bedre arrondering av eksisterende naturreservat. Skogen er gammel, og man ser lite tegn til nyere tids inngrep. Det er mange gamle trær i området og det finnes jevnt over en del død og døende ved. Verneverdiene her er knyttet til rik og gammel edelløvskog og gammel granskog.

Utvidelsen av Kviteflogi naturreservat omfatter en naturtypelokalitet med gammel granskog av viktig regional verdi (B). Selv om utvidelsesområdet i seg selv er lite (162 daa), vil dette bidra til å inkludere verneverdier knyttet til eldre barskog i eksisterende verneområde og forbedre arronderingen.

En detaljert beskrivelse av verneverdiene i skogområdene finner du i tilrådningene. 

Tilrådning og vernekart
Fylkesmannens tilrådning med oppsummering av innkomne høringsuttalelser og forslag til verneforskrift samt vernekart finner du til høyre på denne siden.

Gammel blandingsskog i Åmtona (foto: Marte Olsen, Biofokus)