Urbant landbruk

Hva er urbant landbruk?

Forskere har definert urbant landbruk som todelt. Den ene delen omfatter tradisjonelt landbruk og hagebruk i og rundt byen/tettstedet, som leverer tjenester og varer til byen eller tettstedet. Her hører også andelslandbruk, kommersiell produksjon av mikrourter, takfarmer eller annen hagebruksproduksjon inn, gjerne tilknyttet storhusholdninger som restauranter. Stadig flere entreprenører som ikke er tilknyttet gårdsdrift, utvikler innovative nisjeprodukter og grønne tjenester i urbane strøk. Bybasert akvaponics, integrert produksjon av fisk og grønnsaker, og vertikalt landbruk er under utvikling flere steder. Birøkt og honning er også en viktig del av den kommersielle matproduksjonen i byen.

Den andre delen omfatter dyrkingsaktiviteter, som parsellhager, takhager, felleshager, private hager og sansehager. Disse kan være i offentlig eller privat regi, og hvor helse, klima, miljø, bærekraftig byutvikling og integrering står i fokus, mer enn selve matproduksjonen. Mange dyrkingsaktiviteter knyttes til arbeidstrening og utdanning, og springer ofte ut fra grasrot-initiativer og preges av samhandling mellom det offentlige, næringsliv og ideelle aktører, på tvers av fagfelt og bransjer.

Nasjonal strategi

Regjeringen besluttet i 2019 å utarbeide en nasjonal strategi for urbant landbruk. Regjeringens mål er å etablere prosjekter som bidrar til bærekraftig byutvikling, integrering, utdanning, arbeidstrening, innovasjon og klimatilpasning. Strategien ble lansert i februar 2021 og du finner hele strategien under lenker.

Hvorfor er Statsforvalteren i Innlandet opptatt av urbant landbruk?

En av Statsforvalterens oppgaver er å forvalte norsk landbruk. I forhold til mål i landbrukspolitikken, Innlandets strategi for bioøkonomi og regionalt næringsprogram kan urbant landbruk bidra på flere områder. I og rundt alle byene i Innlandet er det urbant og bynært landbruk. Det bynære landbruket skjøttes gjennom beiting, åkerdrift og skogsdrift. Kulturlandskapet er ofte rekreasjons- og turområder for befolkningen. Aktiv mat- og tjenesteproduksjon i det bynære landbruket bidrar til å holde arealene i bruk til landbruksformål og bidrar gjennom dette til å verne om matjorda. Urbant landbruk kan bedre omdømmet og kunnskapen om norsk landbruk i befolkningen, skape forståelse for matjordas betydning, skape møteplasser, støtte opp om direkte salg av varer og tjenester, øke matsikkerhet og dyrkingskompetanse. Urbant landbruk kan også bidra inn i helse, utdanning og integrering som Statsforvalteren også har et forvaltningsansvar for.

Pilotprosjekt i Hamar

Urbant landbruk er et aktuelt og spennende felt som Statsforvalteren i Innlandet ønsker å løfte fram fordi vi mener at urbant landbruk bidrar til grønn omstilling på veien mot et bærekraftig samfunn.

Samtidig er urbant landbruk relativt nytt i Norge og for å få fart på utviklingen har Statsforvalteren i Innlandet bevilget 600 000 kroner til Hamar kommune for prosjekter som omhandler urbant landbruk. Ved å bevilge disse midlene mener vi at Innlandet tilføres viktig kompetanse og at det Hamar skal gjøre vil sikre viktig erfaringsoverføring for resten av Innlandet. Hamar kommune har tidligere fått støtte til et seks måneders forprosjekt som viste mange muligheter for utveksling av kunnskap og bedre kontakt mellom landbruket og innbyggeren.