Klarälvslaksen

Klarälvslaksen bruker Vänern som hav. Den brukte Klarälven og Femund- Trysilelva som gyte- og oppvekstelv, og vandret helt opp mot utløpet av Femunden. Med en vandringsveg på ca 400 km var klarälvslaksen en av Skandinavias mest langtvandrende laksestammer, og en av våre mest bevaringsverdige fiskestammer. Opprinnelig var 70 – 80 % av rekrutteringen i Femund- Trysilelva. De mange kraftutbyggingene har imidlertid skapt store problemer for laksens vandringer i vassdraget, både når den skal opp på gytevandring og når utgytt laks og lakseunger skal ned igjen til Vänern. Etableringen av Høljes kraftverk i 1966 umuliggjorde oppvandring til den norske delen av vassdraget. En periode ble gytemoden laks kjørt opp forbi Høljes, men nær 100 % dødelighet ved nedvandring gjennom Høljes kraftverk førte til at det ble avsluttet i 1988. I dag er det ikke igjen laks på den norske delen av vassdraget, og restbestanden på svensk side er svært liten.

Kan klarälvslaksen gjenoppbygges?

Etter initiativ fra den norske og den svenske miljøministeren ble prosjektet «Vänerlaksens fria gång» startet i 2011 i samarbeid mellom Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark. Arbeidet ble i 2017 videreført gjennom et nytt prosjekt «Två länder – en elv». Utredningene gjennomført innenfor Vänerlaksens frie gang og TLEE viser at det er både teknisk og biologisk mulig å sikre og øke klarälvslaksen på svensk side og reetablere den på norsk side.

For å starte reetablering på norsk side anbefales det i en første fase en genbankbasert kultivering av klarälvslaks for produksjon og utsetting av laks i den norske delen av vassdraget. Samtidig må laksen sikres trygg vandringsmulighet både ned til Vänern og opp igjen til de opprinnelige gyteområdene i Femund-/ Trysilvassdraget. På lengere sikt, når gytebestanden av laks har nådd et nivå hvor den naturlige rekrutteringen i vassdraget er reetablert, kan utsettingene avvikles.

Det er imidlertid bekymringer knyttet til smitterisiko ved å åpne opp for at klarälvslaksen igjen skal komme opp på norsk side. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er påvist i Vänern og Klarälven, og det er ikke ønskelig å få den inn på norsk side. En utredning fra NINA, NIVA og Veterinærinstituttet viser at lakseparasitten kan fjernes fra laksen gjennom klorbehandling før den tas opp forbi Høljes kraftverk. Det er imidlertid også andre sykdommer og parasitter som fryktes skal bli overført sammen med laksen.

Det er ikke tatt endelig stilling til om det skal iverksettes tiltak for å reetablere klarälvslaksen i Femund- Trysilvassdraget. Tiltakene som kreves er kostbare og de vil kreve noen formelle avklaringer som enda ikke foreligger. Vilkårene til de svenske kraftverkene skal inn til ny vurdering i 2026. Først når de nye vilkårene foreligger vil en ha svar på om det lar seg realisere å sikre laksens vandringer. Samtidig må det gjøres en avklaring på norsk side av om det vil være tilstrekkelig trygt i forhold til fiskesykdommer å gjenopprette bestanden på norsk side. Det er derfor behov for videre arbeid for å avklare disse spørsmålene, før det kan tas stilling til om en reetablering skal igangsettes.