Korona - svar på spørsmål fra kommunene

Den viktigste kilden for kunnskap om korona er Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets temaside om covid-19 (koronavirus) med anbefalinger og informasjonsmateriell for helsepersonell og andre offentlige aktører. I noen tilfeller er det spørsmål og avklaringer som supplerer informasjonen på disse sidene, noen av svarene kan være interessante også for andre kommuner. Helseavdelingen har besvart i tråd med signaler fra Helsedirektoratet på det aktuelle tidspunktet.

Situasjonen med korona endres raskt, mange eldre svar er nå ikke lenger oppdaterte - så legg merke til datoen svaret er gitt!

---

17.12.2021

Hvilke regler gjelder nå for treningssentre, svømmehaller, badeland?

Treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende skal drive smittevernfaglig forsvarlig, jf. § 14a, og holde stengt for annet tilbud enn de som er nevnt i covid-19-forskriften § 14 d andre ledd bokstavene a til e. Bokstav e ble lagt til forskriften ved en endring 17. desember og åpner for gruppetrening utendørs der inntil 20 personer deltar og det kan holdes minst 1 meters avstand mellom de som er til stede. Endringen har trådt i kraft.

 

17.12.2021

Begrensninger i tilbud i svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng o.l.

I covid-19-forskriften § 14d andre ledd bokstav a åpnes det for at treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende kan holde åpent for «individuell trening». Statsforvalteren har spurt Helsedirektoratet hva som ligger i dette begrepet, særlig i tilknytning til svømmehaller. Direktoratet har svart slik:

Individuell trening er her ment som trening i felles treningssal på for eksempel et treningssenter. Bestemmelsen er ment å tydelig avgrense mot gruppetimer og gruppetrening på treningssenter. Det skal legges til rette for 2 meters avstand på treningssenter i felles treningssal der intensiteten er høy. I utgangspunktet må også svømming i basseng kunne anses som individuell trening. Kravet om at det må være snakk om "trening" tilsier at svømmebasseng kan holde åpent for treningsaktivitet (svømming som typisk gjøres i svømmebaner i basseng) men at det avgrenses mot bruk av svømmebasseng som en sosial aktivitet/familieaktivitet osv.

Svømmebasseng kan (som treningssenter) tilrettelegge for individuell trening, og må ikke utelukkende holde stengt (sml de virksomhetene som nevnes i § 14d første ledd). Helsedirektoratet mener at det skal kunne være mulig for svømmebasseng som ønsker å holde åpent for individuell svømmetrening, og samtidig avgrense mot "sosiale" svømmeaktiviteter. For eksempel ved å bare ha åpent basseng med "svømmelinjer" og lukke andre mer åpne basseng (varme bassenger, mindre basseng tilpasset små barn som ikke skal trene osv.). Det kan opplyses om at det bare er åpent for individuell trening ved ankomst. Det skal uansett alltid være en svømmevakt tilstede i bassenger til vanlig, og denne personen kan også passe på at bassenget kun brukes til trening.

 

09.12.2021:

Avslutninger på kulturskoler/fritidsaktiviteter for barn: skal dette vurderes som arrangementer med maks 20 deltakere innendørs, eller er det del av fritidsaktivitet barn/unge som kan gå som vanlig?

Vår tolkning av bestemmelsene i covid-19-forskriften §§ 13 og 13 a er som følger:

Hvis det er den samme gruppa som alltid møtes på kulturskolen/aktiviteten som har en avslutning før jul, så kan det sees på som «vanlig drift» av fritidsaktiviteten. Da kan de gjennomføre med det samme antallet som pleier å være på aktiviteten, selv om dette er mer enn 20.

Hvis de på en avslutning samler flere enn de som pleier å være sammen på aktiviteten til vanlig (f.eks blander ulike grupper eller har med foresatte) så har det mer preg av et arrangement, og da blir begrensningen maks 20 stk (med mindre de er utendørs).

28.10.2021:

Skal kommunen fortsette å levere håndsprit, overflatedesinfeksjon, hansker osv. til fysioterapeuter og andre?

Helsedirektoratet har i brev tidligere i 2021 informert om at fastleger med driftsavtale med kommunen og fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen kan fortsette å motta smittevernutstyr relatert til covid-19 kostnadsfritt fra kommunen. Kommunene får dekket sine utgifter gjennom rammetilskuddet. Oppfordringen i brevet fra Helsedirektoratet gjelder for inneværende budsjettår – 2021. 

Kommunene har et beredskapsansvar overfor fastleger og fysioterapeuter (med driftsavtale med kommunen) med oppgaver inn mot krisehåndtering, for å gjøre smittevernutstyr tilgjengelig. Henstillingen til kommunene var med bakgrunn i at selv om tilgangen på smittevernutstyr var forventet å bli god gjennom 2021, så var det fortsatt mye usikkerheter om tilgjengelighet og kvalitet på tilgjengelig utstyr.

Markedet og logistikken internasjonalt er ikke friskmeldt etter hendelsene som oppstod i 2020, men tilgangen på godkjent smittevernutstyr må for øyeblikket oppfattes som god.

Kommunene får dekket sine ekstra utgifter til covid-19 gjennom rammetilskuddet i 2021 og Helsedirektoratet anser at kommunene inneværende år kan fortsette med de avtalene de har etablert med fastleger og fysioterapeuter om forsyning av smittevernutstyr.

Fastleger og fysioterapeuter bør ikke ha for store utfordringer med selv å anskaffe det utstyret de trenger, slik Helsedirektoratet vurderer situasjonen er nå. Kommunene kan derfor gjøre en avveining av om smittetrykk og belastningen på helsetjenestene de er ansvarlig for gjør at de ev. vil endre på inngåtte avtaler. Det vil være ulike vurderinger rundt hva som er mest hensiktsmessig å gjøre. Helsedirektoratet vil derfor oppfordre til at kommunen og de som de som de har driftsavtaler med snakker sammen for å komme frem til en enighet om hva som er mest hensiktsmessig.

28.09.2020

Om kommunen har overskuddsdoser med vaksine, kan helsepersonell få 3. dose?

Svar fra FHI:

Per nå er det bare de med alvorlig svekket immunforsvar som anbefales en tredje dose siden dette er den eneste gruppen vi så langt har tilstrekkelig kunnskap til å si at trenger dette for å sikres en bedre vaksinerespons. Det er derfor viktig at kommunen fortsetter å gjøre det de kan for å sikre at denne gruppa nås med vaksinetilbudet så snart som mulig. Det kan være en ide å kontakte relevante fagmiljøer på nærliggende sykehus eller andre deler av spesialisthelsetjenesten, for å kartlegge om det er grupper som fortsatt ikke er informert godt nok om dette tilbudet. Gruppen med alvorlig svekket immunforsvar er anslått å være 200 000 personer nasjonalt.

 I vår informasjon om gjennomføring av tredje dose til de med alvorlig svekket immunforsvar, har vi også listet opp pasienter som av ansvarlig legespesialist anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i øvrige gruppene. Selv om alder alene ikke foreløpig anses som indikasjon for en tredje dose, kan det finnes skrøpelige eldre som bør vurderes for dette. Dette er i tilfelle en vurdering som må gjøres av behandlende lege i den enkelte situasjon. 

Når det gjelder boosterdose til øvrige grupper, inkludert sykehjemsbeboere og de aller eldste, er dette noe FHI følger med på fortløpende. Per nå foreligger det ikke kunnskap som tilsier at det er indikasjon for dette i Norge, og det er derfor ikke en del av våre retningslinjer. Det er godt mulig at dette vil komme i ikke alt for fjern fremtid, men vanskelig å si sikkert når. Det er heller ikke nok kunnskap om eventuelle sikkerhetsaspekter ved å gi en tredje dose til større grupper, og vi bemerker ellers at legemiddelmyndighetenes godkjente dosering av covid-19-vaksinene Comirnaty og Spikevax er to doser.

 Det vil nok være slik at en del vaksinedoser må kastes nå i sluttfasen, selv om vi alle gjør vårt beste for å unngå dette

 

28.09.2021

Kan arbeidsgiver kreve munnbind hos ansatte som nekter å la seg vaksinere (covid+influensa) hos ansatte som jobber med sårbare brukere?

Svar:

I Helsedirektoratet sin veileder "Vaksinasjon av helsepersonell" fremgår følgende:¨

Påkrevde og anbefalte vurderinger for arbeidsgiver knyttet til vaksinasjon

Konkret må arbeidsgiver vurdere:

Om det er forsvarlig at ansatte som ikke er immune mot en smittsom sykdom, og som ikke tar imot tilbud om vaksine, arbeider med sårbare pasienter. I tillegg må arbeidsgiver vurdere følgene av smitte i den aktuelle pasient-/brukergruppen, samt den risikoreduserende effekten av vaksinasjon eller omplassering av ansatte.

 Dersom virksomhetsansvarlig vurderer at det ikke er forsvarlig at den ansatte jobber med sårbare pasienter, må det etableres ekstra beskyttelsestiltak, eller den aktuelle ansatte må få arbeidsoppgaver som ikke innebærer kontakt med sårbare pasienter. 

Statsforvalteren vurderer at krav om bruk av munnbind kan være ett av flere tenkelige beskyttelsestiltak som kan settes i verk, jf anbefalingene fra FHI.

Lenke til veilederen: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vaksinasjon-av-helsepersonell/pakrevde-og-anbefalte-vurderinger-for-arbeidsgiver-knyttet-til-vaksinasjon>

03.09.2021

FHI har kommet med noen preiseringer knyttet til om  det er endinger i anbefalingene til kommene knyttet til vaksinering av unge 12-15 år

Det er riktig at det er sagt i møte tidligere at det kan være naturlig å organisere vaksinasjonstilbudet til barn og unge utenom de store vaksinasjonssentrene. Og vi beklager hvis den informasjonen som kommer nå oppleves som helt annerledes enn det som har kommet før. Det er en krevende tid for oss alle og ikke all informasjon kommer riktig ut i første runde.

Kommunene er selv ansvarlige for å organisere vaksinasjonstilbudet til sine innbyggere. Som det fremkommer av dagens infobrev er FHIs anbefaling at det ikke bør brukes tilsvarende løsninger som ved skolevaksinasjon. Det betyr ikke at ikke helsesykepleier/skolehelsetjenesten kan involveres, men det bør være tydelig at tilbudet om koronavaksine til 12-15-åringer er noe annet enn barnevaksinasjonsprogrammet.

Vi forstår at tilgjengelighet er viktig for oppslutning, og at for mange kommuner er skolevaksinasjon den enkleste måten å organisere dette på. Samtidig kan denne tilgjengeligheten oppleves som en sterk oppfordring til vaksinasjon, mens koronavaksinasjon krever mer aktiv stillingstagende av foresatte enn barnevaksinasjon. Dette tydeliggjøres ved at begge foresatte må samtykke fordi det er mer begrenset erfaring med denne vaksinen enn for barnevaksinasjonsprogrammet. Ved skolevaksinasjon vil det også bli tydelig for andre elever og ansatte hvem som eventuelt ikke ønsker å ta imot tilbudet, og kan oppleves som stigmatiserende.

 

03.09.2021

Brev til kommunene med informasjon om vaksinasjon av  ungdom 12-15 år

Folkehelseinstituttet anbefaler kommunene å bruke sine vanlige systemer for koronavaksinasjon og ikke skolevaksinasjon som i barnevaksinasjonsprogrammet. Dette skyldes både logistiske hensyn, men også fordi denne vaksinasjonen ikke er en del av barnevaksinasjonsprogrammet og krever en grundig vurdering av familiene. Du finner brevet på FHI sine sider

27.08.2021

Råd til kommunene med presset kapasitet til håndtering av utbrudd.

Du finner brevet som gikk ut til alle kommuner her. 

Den overordnede målsettingen nå er å begrense smittespredningen og holde sykdomsbyrden lav inntil 90% av befolkningen som er 18 år og eldre er vaksinert med to doser. Det er en ambisjon at dette er gjennomført innen 4-6 uker.

 

I brevet står det beskrevet justering av TISK som kommunene kan gjøre ved behov

 

 

24.08.2021

Kan kommunen sjekke vaksinestatus for helsepersonell?

Svar:

Det følger av helsepersonelloven § 21a at: «Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.

Det er etter dette kun er anledning til å sjekke ansattes vaksinestatus dersom det er begrunnet i helsehjelp til pasienten eller ved administrasjon av slik hjelp.

Vi kjenner ikke til at det er gitt noen særskilte regler om dette som følge av pandemien.  Arbeidstilsynet har imidlertid lagt ut informasjon om i hvilke tilfeller arbeidsgiver kan spørre om arbeidstaker er vaksinert.

07.06.2021: 
Koronatester, sertifikat og betaling 

1. Er kommunene forpliktet til å tilby test (for ikke medisinske grunner)?

2. Kan kommunene ta betalt for denne?

3. Kan private leverandører ta betalt for koronatester (f. eks. Volvat/bedriftshelsetjeneste)

Vi har svart følgende på spørsmål 1. som Helsedirektoratet har gjennomlest uten andre innspill: 

Statsforvalteren vurderer at kommunene ikke er forpliktet til å ha et testtilbud for innbyggere som ønsker test knyttet til reise/koronasertifikat på samme måte som for prioriterte grupper for testing på bakgrunn av symptomer og økt risiko for smitte, jf. Testkriterier - FHI

Helsedirektoratet har svart på spørsmål 2. og 3. som kan være nyttige for alle kommuneoverleger å kjenne til:

Angående betaling må det skilles mellom "testing til koronasertifikat" som er en egen ordning, og testing i det private eller offentlige for å få for eksempel en attest på et testresultatet. 

Dersom man ønsker å benytte seg av ordningen "testing til koronasertifikat" som er regulert som helsehjelp og som skal meldes MSIS kan man ikke ta betalt for dette. Dette da testtilbyderen får 300 kr i refusjon fra staten dersom de er med i denne ordningen. Det er lagt opp til at testing til koronasertifikat skal være gratis. 

Fastleger og private aktører kan midlertid teste mot betaling dersom de ikke er med i denne ordningen. Enkeltpersoner kan ønske bekreftelse på negativ test av andre grunner.  Fastleger eller en privat aktør kan for eksempel ta betalt for å teste en person som ønsker en attest på teststatusen sin.  

15.06.2021: 
Råd for skole og barnehageavslutninger for barn og ungdom
Helsenorge.no har lagt ut informasjon om slike arrangementer:

https://www.helsenorge.no/koronavirus/feiringer-sammenkomster-og-arrangementer/#rad-for-skole-og-barnehageavslutninger-for-barn-og-ungdom 

25.05.2021: 
Neste trinn i gjenåpningen skjer 27. mai.

Regjeringen ser at antallet sykehusinnleggelser går ned. Smittetallene er stabile. 36 prosent av alle over 18 år er nå vaksinert med første dose. Vaksineringen går etter planen. Her finner dere nyttig informasjon om nye nasjonale regler og anbefalinger:: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/neste-trinn-i-gjenapningen-skjer-27.-mai/id2850347/ 

 

18.05.2021:
Spørsmål: Vil hundekurs i grupper utendørs kunne gjennomføres i kommuner med tiltak etter Covidforskriften kapittel 5B?

Svar fra Hdir 12.05.21: Kommersielle aktører som ikke er underlagt noe stengingspåbud i § 17a, kan i utgangspunktet drive sin virksomhet som normalt. Tilbudet kan imidlertid begrenses av andre bestemmelser i forskriftens kapittel, som forbudet mot arrangementer i kapittel 5B, jf. § 17b. Dette kan ha betydning for aktører hvis virksomhet er å arrangere gruppetreninger ute.  

Utendørs gruppetrening for voksne i regi av kommersielle aktører vil kunne anses som arrangementer, jf. § 13 bokstav c. En annonsert time med trening hvor det er åpent for påmelding til et bestemt klokkeslett for oppmøte, har karakter av å være et "kurs". Et kurs samler gjerne flere tilfeldige personer og gjennomføres som en engangshendelse, eller en avgrenset rekke med hendelser. Som tidligere svart ut for hundekurs, vil det gå en grense mot aktiviteter som har karakter å være fast og uten noe klart endepunkt, som organisert trening i regi av et idrettslag. Organisert trening, som normalt også består av én og samme gruppe fra gang til gang, vil som hovedregel falle utenfor definisjonen av arrangementer.

14.05.2021: 
17. mai-feiring og bil/kjøretøykortesjer

Bil/kjøretøykortesjer anses ikke å være et arrangement og kan gjennomføres dersom disse reglene blir fulgt:

• Ingen annonsering eller invitasjon til tilskuere om å møte opp ved oppstart eller avslutning av bilkortesjen.
• Ingen sosiale sammenkomster knyttet til kortesjen. Sosiale sammenkomster defineres som arrangementer, og følger da nasjonale og lokale regler.
• Kortesjen skal ikke stoppe opp underveis.
• Bare hustandsmedlemmer kan være med i de ulike kjøretøyene.
• Deltakerne må holde anbefalt avstand til hverandre.

Ettersom bilkortesjen etter dette ikke vil være å anse som et arrangement, vil det også i kommuner underlagt tiltaksnivå A og B være mulig å gjennomføre kortesjer på 17. mai.

Kjørerute bør bli avklart på forhånd med politiet, som vurderer sikkerhet og gjennomføring.

Råd og regler for 17.mai-fering og sosiale sammenkomster finner du på helsenorge.no

12.05.2021: 
FORSKRIFTSENDRING – utendørs gruppetrening i regi av treningssentre tillates i 5B-kommuner

Helse- og omsorgsdepartementet har den 11. mai 2021 vedtatt en endring av § 17a første ledd bokstav a i covid-19-forskriften slik at treningssentre kan ha utendørs gruppetrening for de som er bosatt i kommunen. Endringen trer i kraft 13. mai 2021.

...........
Forskrift om endringer i covid-19-forskriften 
Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. mai 2021 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 andre og sjette ledd jf. § 4-1 første ledd bokstav b, jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet § 25. 

I 

I forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet gjøres følgende endringer: 

Covid-19-forskriften § 17a første ledd bokstav a skal lyde;

1. Treningssentre, likevel slik at følgende tilbud kan holde åpent:
   1. utendørs gruppetrening for de som er bosatt i kommunen
   2. rehabilitering og opptrening som tilbys individuelt eller i mindre grupper med arrangør
   3. individuell trening og behandling som det kan bestilles time til.

III 

Forskriften trer i kraft 13. mai 2021.  

11.05.2021:
Forskriften kap. 5B - kan treningssentre holde åpent for utendørs trening når de er underlagt stengningspåbud 

Helsedirektoratets tilbakemelding: 

Helsedirektoratet har allerede besvart spørsmålet som gjaldt hvorvidt treningssentre kan holde åpent for utendørs trening når de er underlagt stengningspåbud i § 17a første ledd bokstav a. Vi svarte da at vi anser at det er treningssentrenes virksomhet som skal holde stengt iht. § 17a første ledd bokstav a, ikke bare treningssenterets lokaler, og at det derfor kun er aktivitet som faller inn under unntakene i nummer 1 og 2 som kan gjennomføres. Dette er uavhengig av om aktiviteten skjer innendørs eller utendørs. 

Helsedirektoratet mener videre at § 17a annet ledd gjelder for "organiserte" idrettsaktiviteter som må forstås som trening i regi av idrettslag, foreninger og klubber, og at trening i regi av treningssentre er kommersielle tilbud som ikke vil falle inn under denne. 

Av samme grunner mener vi at treningssentre ikke kan tilby trening for gruppeaktivitet for barn og trening for toppidrettsutøvere. Treningssentre som virksomhet skal holde stengt, med unntak av tilbud som nevnt i nummer 1 og 2, og treningssentres virksomhet er kommersielt tilbud som ikke faller inn under § 17a annet ledd. 

Trening for toppidrettsutøvere og organisert gruppeaktivitet for barn må dermed foregå andre steder enn på et treningssenter som er påbudt å holde stengt. 

06.05.2021:
Forståelsen av Covid-19-forskriften kap. 5B - rehabilitering og treningssentre

Helsedirektoratets kommer med avklaringer knyttet til rehabilitering og treningssenter:

Helsedirektoratet har lagt til grunn at rehabiliteringstrening etter  covid-19-forskriften § 17a første ledd bokstav a forutsetter dokumentasjon fra helsepersonell.

Vi legger ikke til grunn at individuell rehabiliteringstrening trenger egen arrangør, derimot vil rehabiliteringstrening i grupper forutsette arrangør.

Det følger av § 17a at treningssentrenes virksomhet skal være stengt i kommuner underlagt kapittel 5B, jf. § 17. Helsedirektoratet forstår begrepet virksomhet slik at det menes all virksomhet -  både innendørs og utendørs, og uavhengig av aldersgruppe. Det er unntak for rehabiliteringstrening og for individuell trening og behandling det kan bestilles time til, typisk PT-timer, jf bestemmelsens første ledd bokstav a. Denne unntaksvise virksomheten kan finne sted både innendørs og utendørs, og uavhengig av aldersgruppe.

06.05.2021: 
Råd og presiseringer til russen  - kommuner på 5b-nivå

Kommuneoverlegene etterspør svar og understreker at god råd og veiledning på disse områdene vi ha betydning for alle kommunene i Oslo og Vike på 5b-nivå. 

• FHI har i sine råd til russen presisert at «rulling» ikke er et arrangement, og at det dermed ikke følger verken forbud eller antallsbegrensinger gjennom lovverket sånn det står i dag. Kommunen ber om at man igjen vurderer om rulling kan falle innenfor arrangementsbestemmelsene, da det er en privat, organisert sammenkomst som foregår innendørs, riktignok i et kjøretøy, men som vil oppholde seg på offentlig eller privat grunn. Bussene kan være registrert for inntil 50 personer.
• Kan man komme med anbefalinger for russen utendørs i de kommunene som er omfattet av 5B. Kommunen antar at dersom beskjeden er at 5B gjelder for de som alle andre, treffes de bare likevel, uten kloke råd på veien.
• Hvis rulling likevel vurderes til ikke å falle inn under arrangementsbestemmelsene ønsker kommunene konkrete råd på gruppestørrelse, og hva som kan regnes som en kohort.

Svaret er utarbeidet og skrevet i et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet:

• Svar på kulepunkt 1:
  Helsedirektoratet og FHI vurderer at rulling med egen russebuss/bil eller annet kjøretall, sammen med den faste gruppen man er sammen med, normalt sett ikke anses som et arrangement etter covid-19-forskriften § 13.  Se for øvrig presentasjonen fra møtet med DSB i dag. 
  
  
• Folkehelseinstituttet har vurdert henvendelsen nedenfor og gir disse vurderinger på kulepunkt 2 og 3:
  God dialog mellom kommunen og russen er avgjørende for samarbeid og etterlevelse. Vi oppfordrer kommunene til å ta initiativ til slik dialog. Det er også viktig å ha dialog med nabokommuner for å koordinere anbefalingene.
  
  Vårt råd er generelt til russen som til alle andre å begrense hvor mange man er sammen med for å redusere risiko for smittespredning. For å ikke ha for mange nærkontakter, bør russen danne mindre, faste grupper som ikke blandes med andre grupper. Dette gjelder både innendørs i busser og i biler, og utendørs hvis russ samles. Det er fordel om det ikke er elever fra mange ulike skoler i en gruppe. Unngå å ta med annen ungdom som ikke er russ i buss, bil eller i gruppa, for å unngå smitte til andre skoler eller trinn.
  
  Det er riktig at det i 5B kommuner ikke er anbefalt å møte flere enn 10 personer per uke ut over nødvendige kontakter i jobbsammenheng, husstandsmedlemmer og barnehage- og skolekohorter. I kommuner med høyt smittenivå og strenge tiltak, slik som 5B kommuner, bør kommunen vurdere å anbefale reduserte gruppestørrelser, særlig for de største gruppene med russ. For eksempel kan de største gruppene halveres. Det er viktig å ta hensyn til inkludering og sosiale aspekter i tillegg til smittevern. Det er vanskelig å gi anbefaling om konkrete gruppestørrelser til russen, utover de anbefalingene som gis til befolkningen. Det er større risiko for at anbefalingene ikke etterleves hvis de blir for strenge eller kompliserte.

Lenke til: Helsedirektoratets presentasjon om: Russetid og smittevern samt generelle russeråd 

05.05.2021: 
Spørsmål: Kan treningssentre organisere utendørs trening?

Vi har fått svar fra Helsedirektoratet:

Det er som vi tidligere har svart, vår forståelse at treningssentrene som virksomhet rammes av § 17a bokstav a, og at deres tilbud begrenses etter denne bestemmelsen, men med de unntak som gjelder i nr. 1 og nr. 2.

Når det gjelder deres henvisning til § 17a annet ledd, deler vi ikke deres oppfatning av at denne bestemmelsen omfatter "noen av de identisk tilvarende aktivitetene som et treningssenter kan arrangere ute." Denne bestemmelsen gjelder for "organiserte kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter". Med "organiserte" idrettsaktiviteter menes først og fremst trening i regi av idrettslag, foreninger og klubber. Trening i regi av treningssentre er kommersielle tilbud som ikke vil falle inn under denne.

Dagens rettslige regulering åpner altså ikke for utendørs trening som en del av treningssentres tilbud.

Hvorvidt forskriften skal åpne mer for utendørs aktiviteter, også i regi av treningssentre, er noe vi vil se nærmere på. 

28.04.2021:
Blomsterbutikker og hagesentre i kommuner omfattet av covid-19-forskriftens kap. 5a

Vi har fått følgende tilbakemelding fra Helsedirektoratet:

Utgangspunktet for vurderingen er covid-19 forskriften § 16b første ledd bokstav b) nr. 10 som lyder: 

"Blomsterbutikker med fast utsalgssted som er registrert i Enhetsregisteret som butikkhandel med blomster og planter, et salgsareal som ikke overstiger 250 kvm, en omsetning som i all hovedsak består av salg av blomster med svært kort holdbarhet og hvor disse blomstertypene utgjør det vesentligste innslaget i varesortimentet"

Bestemmelsen gjelder for blomsterbutikker. Bakgrunnen for å gi blomsterbutikker unntak var at de har varer med svært kortholdbarhet slik at stengning ville medføre at store deler av varebeholdningen ville gå til spille. Derfor har man inntatt vilkår om salg av blomster med "svært kort holdbarhet". Videre at dette må utgjøre det vesentlige innslaget i varesortimentet.  

Det er vurdert at de samme hensynene ikke gjør seg gjeldende i like stor grad for hagesentre. Selv om Helsedirektoratet ser at planter som vanligvis inngår i hagesentrenes sortiment også har en begrenset holdbarhetstid, vil planter ment for utplanting i hager antas å ha en del lengre holdbarhet enn snittblomster, og derfor ikke fylle vilkåret om "svært kort holdbarhet".  Videre har hagesentre i tillegg gjerne et større vareutvalg med hageredskaper, møbler osv., og følgelig vil ikke "blomster med svært kortholdbarhet" utgjøre det vesentlige innslaget i varesortimentet.  

Det må vurderes konkret om det er tale om et "hagesenter" eller en "blomsterbutikk" basert på vilkårene i  § 16b første ledd bokstav b) nr. 10. 

Hensynene bak stengingspåbudet i § 16b bokstav b er å hindre mobilitet og ansamling av mennesker i butikk, for å redusere risikoen for smittespredning. Dette hensynet vil gjøre seg gjeldende for hagesentre og andre butikker som ikke oppfyller vilkårene for å få unntak.  

Butikker som er omfattet av § 16b bokstav b og som ikke har unntak, skal derfor holde hele butikken stengt. Helsedirektoratet anser ikke at en tilpasning av areal for å oppfylle vilkårene i unntaket i nr. 10 er i tråd med bestemmelsens intensjon, men vil være en omgåelse av regelverket. 

For varehus er det inntatt en adgang til å holde deler av sitt salgsareal åpent dersom de har vare- og tjenestetilbud som nevnt i unntakslisten over, altså i bokstav b. nr. 1 -10. Dette følger av § 16 b bokstav c.  

En forutsetning her er at butikken faller inn under betegnelsen "varehus". Helsedirektoratet har uttalt følgende om hva som er å anse som et varehus:

"Varehus er enkeltstående større butikker som kan tiltrekke kunder fra et større omland, på samme måte som et kjøpesenter. Det vil være en stor butikk, typisk med mange avdelinger og/eller et bredt vareutvalg. Varehus kan selge ulike varer eller være spesialisert innen én bransje. Det betyr at for eksempel møbelvarehus må holdes stengt. For å anses som et varehus må det være av en viss størrelse (anslagvis over 4000 kvm), ha kaféer eller lignende sosiale samlingspunkt eller oppfattes som en attraktiv destinasjon."

I beskrivelsen av hva man regner for å være et varehus står det blant annet at det er "enkeltstående større butikker" og at de er "av en viss størrelse (anslagsvis over 4000 kvm)". Mens det i unntaket i nr. 10 er et vilkår om at butikkens salgsareal ikke overstiger 250 kvm. I utgangspunktet vil derfor ikke et varehus kunne holde åpnet for arealer til salg av snittblomster, da salgsarealet for varehus vil være større enn det tillatte salgsarealet for blomsterbutikker.

28.04.2021:
Spørsmål om vaksinering av en ikke prioritert gruppe

Det stilles en del spørsmål fra kommunene som dreier seg om følgende:

• Kan det gjøres unntak fra prioriteringen?
• Begrunnelse for at det ikke kan gjøres unntak fra prioriteringer per nå?

Statsforvalteren har vært i dialog med FHI, som sier følgende:

Folkehelseinstituttet mottar svært mange henvendelser om forskjellige aspekter rundt prioritering. Mange av disse må svares ut med tilpassede standardsvar. Og selv om det oppleves som om vi ikke realitetsbehandler ditt og mange andres spørsmål er det ikke tilfellet. Vi går gjennom alle hevendelser i møter med relevante fagfolk. 

Prioriteringsrekkefølgen, risikogruppene er førende for hvem som skal vaksineres til gitte tider. Det er fremdeles en del igjen å vaksinere i forhold til risikogruppene, til de med underliggende sykdom. Når disse gruppene er ferdig vaksinerte, vil det åpnes for å gjøre vurdering i forhold til andre grupper. På en annen side, når vaksineringen er kommet dit at risikogruppene er ferdig – har vi forhåpentligvis så mange doser vaksine at det mest effektive er å vaksinere bredt i samfunnet, i stedet for å definere ulike grupper og lage kompliserte ordninger. 

Med andre ord så er det ikke mulig å gjøre omprioritering på vaksineringen, og/eller legge til andre yrkesgrupper.

23.04.2021:
Befaringer og møter i folkevalgte organer

Helsedirektoratet har gitt oss følgende tilbakemelding:

Dere stiller spørsmål om politiske møter og befaringer skal anses som arrangementer etter covid-19-forskriften. 

Helsedirektoratet har lagt til grunn at møter som folkevalgte organer gjennomfører i kraft av sine lovpålagte oppgaver (herunder eksempelvis kommunestyremøter), ikke faller inn under kategoriene i § 13 første ledd bokstav c; "seminarer, konferanser, kurs, medlemsmøter og andre faglige sammenkomster". Vi legger til grunn at en slik inkludering ikke har vært hensikten, og det i så fall ville være en svært inngripende innskrenkning i folkevalgte organers møterett i et demokrati - også i en pandemisituasjon. En slik innskrenkning ville etter vår vurdering kreve tydeligere begrunnelse, hjemmelsgrunnlag og forskriftsordlyd. 

Såfremt befaringer og lignende aktiviteter gjøres som ledd i et møte som et folkevalgt organ gjennomfører i kraft av sine lovpålagte oppgaver, vil slike befaringer, etter direktoratets vurdering, heller ikke anses som arrangementer. 

Befaringer i andre sammenhenger, eksempelvis som ledd i kommunens ordinære saksbehandling av saker etter plan- og bygningsloven, kan anses som "ledd i ordinært arbeid", som heller ikke anses som arrangementer etter covid-19-forskriften, jf. § 13 første ledd bokstav c. Det må likevel alltid vurderes konkret om en tilstelning omfattes av definisjonen av arrangementer eller ikke. 

23.04.2021:
Covid-19- tiltaksnivå 5A - Utendørs idrettsaktivitet for barn og unge med deltakere fra flere kommuner

Helsedirektoratet har gitt oss følgende tilbakemelding:

Dere stiller spørsmål vedr. forståelsen av covid-19-forskriften § 16g, særlig unntaket i bestemmelsens andre ledd bokstav a, som presiserer at forbudet mot organiserte idretts- og fritidsaktiviteter for voksne og barn i første ledd ikke gjelder for "organisert idrettsaktivitet og fritidsaktivitet for barn og unge under 20 år som gjennomføres utendørs, så lenge dette skjer i grupper på inntil 10 personer og alle deltakerne kommer fra samme kommune". 

Unntaket ble tatt inn i forskriften 16. mars 2021, etter en faglig anbefaling fra Helsedirektoratet om å tillate et visst aktivitetstilbud for barn og unge også i kommuner omfattet av de strenge tiltakene i covid-19-forskriften kapittel 5A, og dermed lette tiltaksbyrden noe for barn og unge.  

Unntaket er begrenset til aktivitet utendørs i mindre grupper på inntil 10 personer. Presiseringen om at alle deltakerne må komme fra samme kommune viser, etter Helsedirektoratets vurdering, tilbake til aktiviteten som kan gjennomføres ("idretts- og fritidsaktivitet for barn og unge under 20 år som gjennomføres utendørs") og ikke til gruppestørrelsen. Helsedirektoratet vurderer derfor at det ikke er tillatt med organiserte idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år som samler personer fra ulike kommuner, selv om barna som er fra andre kommuner samles i egne grupper.  

Vi viser også til at begrensningene i unntaket er begrunnet i at det i kommuner omfattet av kapittel 5A er nødvendig med strenge kontakt- og mobilitetsreduserende tiltak. Dette tilsier også, etter Helsedirektoratets vurdering, at unntaket ikke åpner for at det kan delta barn og unge fra andre kommuner, selv om disse er avgrenset til egne grupper. Generelt bør forflytning på tvers av kommunegrenser begrenses i kommuner omfattet av covid-19-forskriften kapittel 5A. 

16.04.2021: 
Dere stiller spørsmål om hundekurs, valpekurs og hundeskoler skal anses som arrangementer etter covid-19-forskriften § 13

Helsedirektoratet anser at kursvirksomhet i regi av hundeskoler (valpekurs, hundekurs, lydighetskurs mv.) i all hovedsak må anses som arrangementer etter covid-19-forskriften § 13 første ledd bokstav c, som presiserer at "seminarer, konferanser, kurs, medlemsmøter og andre faglige sammenkomster, inkludert bespisning uten servering av alkohol, men ikke møter eller sammenkomster som ledd i ordinært arbeid eller undervisning på skole eller universitet" anses som arrangementer, når slike sammenkomster skjer på offentlig sted eller i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller.

Bestemmelsen i § 13 første ledd bokstav c inkluderer kursvirksomhet som går over en avgrenset periode, på noen timer, noen dager eller noen uker. Eksempelvis vil et valpekurs som går over en periode på 4-5 uker anses som et kurs etter bestemmelsen.

Det går en grense mot det som anses som langvarig og fast aktivitet, eksempelvis der man over lengre tid driver hundetrening på gitte tidspunkter (eksempelvis at man deltar på organisert agilitytrening hver onsdag kl. 17). Slik trening kan sammenlignes med andre idretts- og fritidsaktiviteter av fast karakter over et lengre tidsrom, som normalt er unntatt fra arrangementsbestemmelsen, jf. unntakene i § 13 første ledd bokstav a og b for hhv. organisert trening og organiserte øvelser, trening og prøver. På idretts- og kulturområdet gjelder dette eksempelvis faste treninger med fotball- eller håndballaget, faste kor- eller korpsøvinger eller faste øvinger med teatergruppa. Felles for slike aktiviteter er at tilbudet har en langvarig og fast karakter.

Deltakelse på kurs som i sin natur er tidsavgrenset (kurset er ferdig etter et gitt antall uker) anses i all hovedsak ikke å være aktivitet av langvarig og fast karakter.

 

 

15.04.2021: 
Treningssenter og utendørs gruppetrening i kommuner omfattet av covid-19 forskriften kap. 5b

I kommuner omfattet av covid-19-forskriften kapittel 5B, skal treningssentre holde stengt, likevel slik at følgende tilbud kan holde åpent, jf. covid-19-forskriften § 17a første ledd bokstav a:

1. rehabilitering og opptrening som tilbys individuelt eller i mindre grupper med arrangør.
2. individuell trening og behandling som det kan bestilles time til

1. Spørsmål om individuell trening 
Med "individuell trening og behandling som det kan bestilles time til", vises det til individrettet virksomhet som treningssentrene normalt har eller har hatt, også når disse har kunnet holde åpent. Dette vil normalt være timer med personlig trener mv. Det vises her til omtalen av dette på Helsedirektoratet.no, som Statsforvalteren også selv har vist til i e-posten til oss.  

Ordlyden i § 17a første ledd bokstav a nr. 1 åpner ikke for at man på generelt grunnlag kan bestille time for på treningssentre for egentrening.  

2. Spørsmål om utetrening i regi av treningssentrene 
Bestemmelsen i § 17a første ledd bokstav a, innebærer at all annen aktivitet ved treningssentre enn det som er nevnt i punktene 1 og 2, skal holde stengt. Det gjelder uavhengig av om aktivitet skjer innendørs eller utendørs. Bestemmelser åpner derfor ikke for at treningssentrene kan tilby trening utendørs i stedefor innendørs. 

15.04.2021:
Korrigering av tidligere tolking om kjøreskoler om kurs og seminarer med eksterne deltakere

Statsforvalteren viser til henvendelser vedr. kjøreskoler og covid-19-forskriften fra Vestby kommune, Frogn kommune og Trafikkforum som vi besvarte per e-post henholdsvis 23. mars, 13. april og 14. april 2021. Statsforvalteren la i vår tolkning til grunn at undervisning på kjøreskoler ikke var å regne som et arrangement etter forskriftens § 13.

Vi er nå gjort kjent med at Helsedirektoratet, i en e-post datert 11. mars 2021, har uttalt seg om problemstillingen og tolket bestemmelsene annerledes. Se lenke til Helsedirektoratets uttalelse som er å finne på Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund sin hjemmeside: https://www.atl.no/images/Svar_Hdir.pdf. Helsedirektoratet skriver blant annet: 

Trafikkskolenes en-til-en virksomhet er særskilt regulert i covid-19-forskriften § 15a, men i den grad det drives kurs, seminarer o.l. må trafikkskolene – i likhet med alle andre næringsdrivende som avholder kurs, seminarer o.l. med eksterne deltakere – forholde seg til arrangementsbestemmelsene i covid-19-forskriften §§ 13 flg., herunder antallsbegrensningene. 

Statsforvalteren i Oslo og Viken legger etter dette til grunn Helsedirektoratets tolkning, slik at det blir en lik praktisering av bestemmelsene. For de kommunene som omfattes av kapittel 5A eller 5B i forskriften, vil det dermed ikke være tillatt å holde kurs, seminarer o.l. med eksterne deltakere, jf. §§ 16c. og 17b. Begge bestemmelsene tillater imidlertid «digitale arrangementer med maksimalt fem personer tilstede, i tillegg til utøvere og annet nødvendig produksjonspersonell». Trafikkskolenes én-til-én-virksomhet vil være tillatt så lenge den drives smittevernfaglig forsvarlig, jf. § 15a. 

14.04.2021:
Avklaring om ølutsalg i kommuner som er som  er underlagt kapittel 5A i covid-19-forskriften

Helsedirektoratet har gitt oss følgende tilbakemelding: Vi viser til deres henvendelse vedrørende unntak for ølutsalg i covid-19-forskriften § 16b. 

Det følger av denne bestemmelsen at butikker skal holde stengt, likevel slik at det er gjort unntak blant annet for:

Nr. 1: "matbutikker, inkludert kiosker, helsekost og andre som i hovedsak selger matvarer", og
Nr. 6: "vinmonopol".

Det anføres fra deres side at ølutsalg bør kunne holde åpent i likhet med Vinmonopolet og unntaket for dagligvarer. 

Unntaket for Vinmonopolet er hovedsakelig begrunnet i hensynet til å unngå mobilitet blant mennesker med økt risiko for smitte. Det samme hensynet vil ikke gjøre seg gjeldende for ølutsalg og andre produkter som kan kjøpes i vanlige dagligvareforretninger. Det er derfor ikke grunnlag for å gi ølutsalg unntak på lik linje som for Vinmonopolet. 

Det er heller ikke grunnlag for å fortolke ølutsalg inn under begrepet "matvarer". Det er en vesensforskjell mellom virksomheter som i hovedsak selger matvarer og virksomheter som i hovedsak selger drikkevarer, slik at de rent språklig ikke faller inn under ordlyden. Ser man i tillegg på formålet med bestemmelsen som er å sikre befolkningen tilgang til nødvendige varer som apotekvarer og mat, taler dette heller ikke for å tolke drikkevarer, herunder ølutsalg inn i dette unntaket.

25.03.2021:
Ulik praksis i kommunene i Viken - stenging av butikker og covid-19-forskriften kap. 5A

Fra 16. mars 2021 ble alle kommunene i Viken omfattet av kapittel 5A i covid-19-forskriften om forsterkede smitteverntiltak i enkelte kommuner – særlig høyt tiltaksnivå. 

Vi har oppfattet henvendelsene fra NHO Oslo og Viken som innspill til en eventuell endring av covid-19-forskriften. Det følger av forskriftens § 16b. første ledd bokstav b at butikker, med unntak av de som er listet opp i bestemmelsens nr. 1 til 9, skal holde stengt. Blomsterbutikker er ikke omfattet av unntakene som er listet opp, og må derfor holde stengt. Statsforvalteren har mottatt flere henvendelser fra blomsterbutikker og blomsterforeninger som har påpekt at dette fraviker Oslo kommunes lokale forskrift, hvor enkelte blomsterbutikker kan holde åpent. Vi har oppfattet henvendelsene som innspill til en eventuell endring av covid-19-forskriften.  

Statsforvalteren har ikke myndighet til å endre forskriften. Vi har derfor videresendt henvendelsene til Helse- og omsorgsdepartementet som ansvarlig departement. 

Forskriften åpner for at butikker og varehus kan holde åpent for avhenting av forhåndsbetalte bestilte varer når det er etablert smittevernfaglig forsvarlige løsninger for utlevering av varene. Etter vår oppfatning taler ordlyden i bestemmelsen for at varene må være både bestilt og betalt før de kan utleveres. Formålet med bestemmelsen er å forhindre samling av mennesker, for dermed å begrense smitten. Bestemmelsen skal også hindre mobilitet slik at smitten ikke spres over kommunegrensene. Etter vår oppfatning taler formålet med bestemmelsen for en streng tolking av  ordlyden, dvs. at betalingen må skje på forhånd ved hjelp av f.eks. vipps eller kortbetaling via internett. Dersom butikker som er underlagt stengingspåbud flytter hele eller deler av butikkens varesortiment ut på for eksempel torg, fortau eller fellesarealene på kjøpesenter, omgår butikken stengingspåbudet, og hensikten med forskriften vil dermed undergraves.

18.03.2021:
Skal personer som skal tale i en begravelse/bisettelse regnes med i det totale antallet personer som kan være tilstede, jf. covid-19-forskriften § 13a.?

Svar: Vi viser til henvendelse til statsforvalteren med spørsmål om antallsbegrensningen i covid-19-forskriften når det gjelder gjennomføring av begravelse i Asker kommune. Asker kommune ble fra 16. mars 2021 omfattet av covid-19-forskriftens kapitel 5A (tiltaksnivå A). Det følger av forskriftens § 16c. at det som utgangspunkt ikke er tillatt å gjennomføre arrangementer, men det er gjort unntak for begravelser, bisettelser og vielser. Forskriftens § 13a gjelder for slike arrangementer, likevel slik at det ikke kan være mer enn 30 personer tilstede i begravelser og bisettelser når alle i publikum har faste, tilviste sitteplasser.

Det følger av forskriftens § 13a. fjerde ledd bokstav a at «ansatte og oppdragstakere som står for gjennomføringen av arrangementer» ikke skal regnes med i det totale antallet personer som kan være til stede på arrangement. En naturlig språklig forståelse av bestemmelsen tilsier etter vår oppfatning at dette omfatter ansatte i kirken og begravelsesbyrået som står for gjennomføringen av seremonien.

Videre skal ikke «utøvende kunstnere ved gjennomføring av kulturaktiviteter i regi av profesjonell aktør» regnes med i antallet, jf. § 13a. fjerde ledd bokstav b. Vi oppfatter at dette vil gjelde utøvende kunstnere (og eventuelle tekniske medhjelpere) som har et kunstnerisk oppdrag i forbindelse med seremonien, for eksempel ved musikalske innslag eller diktopplesning.

Opplistingen i § 13a. fjerde ledd er uttømmende. Vi kan ikke se at gjester i begravelser, som også skal tale i forbindelse med seremonien, omfattes av noen av noen av alternativene i fjerde ledd. De vil derfor etter vår oppfatning måtte regnes med i det totale antallet på 30 personer. Vår tolkning er avklart per telefon med jurist i Helsedirektoratet.

10.03.2021:
Presiseringer knyttet til smittevern og besøk i sykehjem
Helsedirektoratet (HOD)viser til brev av 05.02.21 til landets statsforvaltere og kommuner, der vi informerer om at Helsedirektoratet og FHI har oppdatert anbefalinger og råd om besøk i sykehjem etter at de fleste beboerne er vaksinerte.

Helse- og omsorgsdepartementet har etter dette fått meldinger om at flere kommuner praktiserer regler for besøk i sykehjem som er strengere enn det de nasjonale anbefalingene legger opptil, uten at det begrunnes i lokale smitteutbrudd eller lignende. Meldingene gjelder i særlig grad at noen kommuner har tolket formuleringen "kan ha nær fysisk kontakt" til ikke å omfatte klemming.

HOD har derfor gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å:

• iverksette kommunikasjonstiltak knyttet til råd og anbefalinger om besøk i sykehjem 
• be statsforvalterne om å følge med på praktiseringen av anbefalingene lokalt, og bidra med veiledning til kommunene.
  

Allerede i midten av februar presiserte Helsedirektoratet og FHI i råd og anbefalinger at begrepet nær fysisk kontakt også omfatter ansikt til ansikt-kontakt.
Unntaket fra regelen om at besøkende i sykehjem bør holde minst 1 meters avstand til den de besøker, ansatte og andre beboere enn den de besøker, er som følger:

• Vaksinerte beboere kan ha nær fysisk kontakt, også ansikt-til-ansikt, med et begrenset antall uvaksinerte besøkende, og de samme over tid. Antall besøkende bør ikke være flere enn nasjonale, eventuelt lokale, bestemmelser tilsier. Beboerne bør selv bestemme hvem som er deres nærmeste.
• Hvis både den besøkende og beboeren er vaksinerte, kan de ha nær fysisk kontakt, også ansikt-til-ansikt. Kontakt med vaksinerte besøkende kommer i tillegg til de uvaksinerte besøkende beboeren selv har definert som sine nærmeste. 
  

De oppdaterte rådene og anbefalingene finnes her:

• Helsedirektoratets koronaveileder: Anbefalinger om besøk for pasienter og beboere 
• Folkehelseinstituttets koronaveileder: Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner
  

01.02.2021: 
Er det mulig å utøve ryttersport i ridehall i kommuner som faller inn under «ring 2-tiltak» jf. Covid -19-forskriften § 17 e?

Svar: 
En ridehall vil kunne holde åpnet for fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år når det ikke pågår fritidsaktiviteter for andre der. Vær oppmerksom på at det er varslet endringer i forskriften som skal tre i kraft 3. februar.  

«§ 17e.Stans av idretts- og fritidsaktiviteter 
Det er ikke tillatt å organisere idrettsaktivitet for voksne. Med voksne menes personer som er 20 år eller eldre. Det samme gjelder fritidsaktiviteter som organiserte øvelser, trening og prøver for kor, korps og teater." 

Ryttersport vil være organisert idrettsaktivitet som omfattes av påbudet om stansing for personer som er 20 år eller eldre. Det er uten betydning om aktiviteten foregår innendørs eller utendørs.  

Det følger videre av § 17a om stenging av virksomheter i bokstav h at "Andre offentlige steder og virksomheter der det foregår kultur-, underholdnings- eller fritidsaktiviteter som samler mennesker innendørs" skal holde stengt. En ridehall vil kunne falle inn under dette dersom det foregår fritidsaktiviteter der. En ridehall med vegger og tak vil være "innendørs".» 

Av § 17a siste ledd fremgår det at "Offentlige steder og virksomheter der det foregår organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år kan holde åpent, likevel slik at det ikke skal pågå fritidsaktiviteter for andre på slike steder."   

01.02.2021: 
Er det er anledning til å foreta dåp eller bryllup i kommuner med 5A-tiltak, spesielt §16c i covid-19 forskriften jf. §13d? 

Spørsmålet knytter seg konkret til samling der brudepar med to vitner og prest er tilstede. Kommunen lurer på om det finnes muligheter til å gjennomføre dette på en smittevernmessig forsvarlig måte, for eksempel på rådhuset eller eventuelt ute. 

Svar fra Helsedirektoratet: 
Ordlyden i § 16 c er klar på at det ikke er tillatt med andre arrangementer jf. § 13 enn begravelser og bisettelser. Spørsmålet blir deretter om en dåp eller et bryllup er et arrangement etter § 13. 

Av denne følger at med arrangementer menes " følgende sammenkomster på offentlig sted eller i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller" hvor det er listet opp forskjellige formål i a – f: 

a.	idrettsarrangement, inkludert stevne, cup, turnering og kamp, men ikke organisert trening
b.	kulturarrangement, inkludert konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino, men ikke organiserte øvelser, trening og prøver
c.	seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, inkludert bespisning uten servering av alkohol, men ikke møter eller sammenkomster som ledd i ordinært arbeid eller undervisning på skole eller universitet
d.	livssynssamlinger og seremonier, inkludert seremonier ved bryllup, begravelser, dåp og konfirmasjon
e.	varemesser og midlertidige markeder, men ikke loppemarkeder til inntekt for frivillige organisasjoner
f.	private sammenkomster; sammenkomster for familie, venner og bekjente eller sosiale samlinger i tilknytning til arbeid eller skole, inkludert tilstelninger etter seremonier, fester og bespisning med servering av alkohol i forbindelse med seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster"

Formålet må både falle inn under det å være en sammenkomst, og følge av et av de opplistede formålene. 

Et bryllup eller en dåp vil være en sammenkomst som skjer " på offentlig sted eller i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller". Det vil være en sammenkomst idet mennesker samles, uansett om det er en stor eller liten gruppe.  Videre vil formålet falle inn under bokstav d som omfatter "livssynssamlinger og seremonier, inkludert seremonier ved bryllup, begravelser, dåp og konfirmasjon". Formålet er ikke å begrense selve vielses- eller dåpshandlingen, men å redusere smitterisikoen som oppstår når folk samles rundt den.  

Begrensningen i § 16 c samt øvrige regler i covid-19-forskriften kapittel 5A og 5B er ment å være midlertidig, og det vil kunne komme endringer i bestemmelsene. Helsedirektoratet legger fortløpende ut informasjon på hjemmesiden vår og på helsenorge.no. Se også nyheter på regjeringens sider. 

28.01.2021: 
Kan butikker i kjøpesenter med egen inngang ut mot gaten holde åpent?

Svar fra Helsedirektoratet: 
Vi viser til spørsmål fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om hvorvidt butikker i kjøpesenter med egen inngang kan holde åpent, jf. covid-19-forskriften § 17a. 

Drammen kommune er omfattet av reglene i kapittel 5B, jf. § 17.  

Det følger av § 17a at "Følgende virksomheter og steder skal holde stengt:

a. Kjøpesentre, likevel slik at følgende butikker og virksomheter i kjøpesenter kan holde åpent[…]".

Bestemmelsen er en del av de forsterkede tiltakene i covid-19-forskriften kapittel 5B som har til formål å redusere risikoen for spredning av den muterte virusvarianten fra Storbritannia etter utbruddet i Nordre Follo. Tiltakene er innført midlertidig og i utgangspunktet med varighet til 31. januar. 

Det særlige formålet med å stenge kjøpesentre er å hindre mobilitet, da man anser at kjøpesentre har en risiko for tilstrømming av kunder fra nærliggende kommuner hvor lignende virksomheter holder stengt iht. covid-19-forskriften kapittel 5A. Dette kan øke risiko for kø og klyngedannelser i butikker og områder i og ved kjøpesenteret, og øke smitterisikoen.  

Etter Helsedirektoratets vurdering tilsier formålet med bestemmelsen at det ikke differensieres mellom butikker på et kjøpesenter etter forholdene ved inngang/utgang fra den enkelte butikk på kjøpesenter. Det sentrale er at selve kjøpesenteret, dets butikker og det umiddelbare nærområdet har potensiale til å trekke til seg større kundemasser en vanlig, når tilsvarende og lignende virksomheter er stengt i nærliggende kommuner, med derav følgende risiko for smittespredning. Det bemerkes for øvrig at enkelte butikker i kjøpesentre er unntatt fra stengingsforbudet, jf. § 17a første ledd nr. 1 – 12, men at ordlyden for øvrig ikke legger opp til differensiering mellom butikker.  

27.01.2021: 
Viktig informasjon om verges rolle knyttet samtykke til vaksinering mot covid-19

Statens sivilrettsforvaltning er gjennom ulike kanaler kjent med at enkelte kommuner ser ut til å varsle vergene om vaksinering mot covid-19 av personer de er verge for med tanke på innhente samtykke. Vaksinering er et helsetilbud og vergene har ingen rolle knyttet til å samtykke til dette. Det er pasienten selv og eventuelt  helsepersonell som må ta stilling til om en person skal vaksineres. 

Helsedirektoratet har 18. januar 2021 sendt brev til alle statsforvaltere og kommuner om hvordan kommunene skal følge opp vaksinering av personer som mangler samtykkekompetanse. Lenke til brevet: https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/koronavirus/anbefalinger-og-beslutninger/Vaksinering%20mot%20Covid-19%20av%20ikke%20samtykkekompetente%20personer.pdf/_/attachment/inline/27b756ac-8dc8-484e-99bd-c4b709e70ad1:3a023ed301e79bb9132aafafa9d6e46bbee22897/Vaksinering%20mot%20Covid-19%20av%20ikke%20samtykkekompetente%20personer.pdf.

Vi regner med at dette vil medføre at de kommunene som til nå har varslet verger vil endre sin praksis. Vi mener likevel at det er viktig at vergene gis tydelig informasjon om at de ikke skal ha noen rolle knyttet til å gi samtykke.

23.01.2021: 
Spørsmål: 
Biltema-butikkene i de kommunene som nå er omfattet av de nye tiltakene har nå opprettet drive-in-handel, hvor de har satt opp en stand utenfor butikken og oppfordrer kunder til å benytte klikk-og-hent. Dette kan fort resultere i større ansamlinger ved butikken. Er dette er innenfor reglene?

Den aktuelle bestemmelsen er covid-19-forskriften § 16b om stengning av virksomheter.

Vi gjør oppmerksom på at vi per i dag ikke har andre tolkningskilder enn ordlyden i forskriften og formålet med forskriften. Forskriften skal både ivareta hensynene til smittevern, men også bidra til at befolkningen har tilgang til helt nødvendige varer som mat, medisiner og drivstoff. Det er gjort endringer i forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) i dag og det kan komme nye endringer.

Forskriftens utgangspunkt er at butikker skal holde stengt, men det er gitt unntak for «matbutikker, apotek og bensinstasjoner». Vår fortolkning av forskriften er per i dag at Biltema-forretninger etter forskriften må holde stengt. Det du nevner om fare for ansamling av mennesker og påfølgende fare for smittespredning er et argument for at også slik «klikk-og-hent» - virksomhet bør rammes av påbudet om stengning.

23.01.2021: 
Spørsmål: 
Skal bakerier holde stengt etter den nye covid-19-forskriften?

Den aktuelle bestemmelsen er covid-19-forskriften § 16b om stengning av virksomheter.

Vi gjør oppmerksom på at vi per i dag ikke har andre tolkningskilder enn ordlyden i forskriften og formålet med forskriften. Forskriften skal både ivareta hensynene til smittevern, men også  bidra til at befolkningen har tilgang til helt nødvendige varer som mat, medisiner og drivstoff. Det er gjort endringer i forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) i dag og det kan komme nye endringer.

Forskriftens utgangspunkt er at butikker og serveringsvirksomheter skal holde stengt, men det er gitt unntak for «matbutikker» og for mat og drikke som ikke er ment å nytes på stedet. Forskriften skal både ivareta hensynene til smittevern, men også bidra til at befolkningen har tilgang til helt nødvendige varer. Vår fortolkning av forskriften er per i dag at et rent utsalg av bakerivarer vil kunne rommes av forskriftens ordlyd «matbutikk» og derfor ikke vil være omfattet av påbudet om stengning etter forskriften. Forutsetningen må da selvfølgelig være at det ikke drives noen form for servering av hverken mat eller drikke i tilknytning til bakeriutsalget.   

23.01.2021: 
Er helsekost matbutikk?

Den aktuelle bestemmelsen i covid-19-forskriften § 16b lyder slik:

• 16b.Stenging av virksomheter
• 16b.Stenging av virksomheter

Følgende virksomheter og steder skal holde stengt:

1. Serveringssteder, som restauranter, kafeer, barer og puber, og utested, som diskotek, nattklubber og lignende. Serveringssteder kan likevel holde åpent for å selge mat og ikke-alkoholholdig drikke som ikke skal nytes på stedet.
2. Butikker, med unntak av matbutikker, apotek og bensinstasjoner.
3. Treningssentre.
4. Svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende.
5. Tros- og livssynshus, med unntak ved begravelser og bisettelser.
6. Biblioteker.
7. Fornøyelsesparker, bingohaller, spillehaller, lekeland, bowlinghaller og tilsvarende steder der det pågår underholdnings- og fritidsaktiviteter.
8. Museer.
9. Kino, teater, konsertsteder og tilsvarende kultur- og underholdningssteder.
10. Andre offentlige steder og virksomheter der det foregår kultur-, underholdnings- eller fritidsaktiviteter som samler mennesker innendørs.

Vi gjør oppmerksom på at vi per i dag ikke har andre tolkningskilder enn ordlyden i forskriften og formålet med forskriften. Forskriften skal både ivareta hensynene til smittevern, men også  bidra til at befolkningen har tilgang til helt nødvendige varer som mat, medisiner og drivstoff. Det er gjort endringer i forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) i dag og det kan komme nye endringer.

Utgangspunktet er at butikker skal holde stengt, men det er i forskriften gitt unntak fra dette stengningspåbudet for «matbutikker, apotek og bensinstasjoner». Vi legger til grunn at en helsekostbutikk antakelig kan anses som en «matbutikk» i forskriftens forstand og derfor kan være omfattet av forskriftens unntaksregel for virksomheter som kan holdes åpent. I vår forståelse av begrepet helsekostbutikk har vi lagt til grunn at vareutvalget der i det vesentligste vanligvis består av næringsmidler. I tillegg til å ivareta smittevernet skal forskriften også legge til rette for at befolkningen har tilgang til nødvendige varer. 

16.12.2020:
Lenke til: Helsedirektoratets råd til helse- og omsorgsinstitusjoner, samlokaliserte omsorgsboliger og liknende om besøk i julehøytiden
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har i forbindelse med julen oppdatert de nasjonale rådene og anbefalingene om besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner, samlokaliserte omsorgsboliger og lignende.

Rådene omfatter både besøk inn i institusjoner og omsorgsboliger, og besøk som beboerne ønsker å foreta ut fra institusjon eller omsorgsbolig. 

09.12.2020: 
Råd om besøk i og ut fra kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner 

Spørsmål sendt til Helsedirektoratet: 
I denne ukens situasjonsrapport fra kommunene gir to av kommunene i Oslo og Viken uttrykk for at de ønsker bistand og råd om hvordan kommunen kan praktisere permisjon fra helsehus/sykehjem og samtidig opprettholde nødvendig smittevern. Noen kommuner ønsker også bistand for at kommuner skal kunne praktisere permisjoner mest mulig likt i regionen.

Fylkesmannen er heller ikke kjent med spesielle eller nasjonale føringer på dette området og håper dere kan hjelpe oss å svare kommunene? 

Svar fra Helsedirektoratet: 
Vi har fått flere forespørsler om besøk ut fra sykehjem og andre institusjoner, og i samarbeid med FHI holder vi på med å oppdatere våre anbefalinger og råd om besøk i og ut fra kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.  

Institusjoner har jo ikke samme mulighet til å nekte beboere å dra ut fra institusjonen, som de har til å nekte besøk inne i institusjonen. Så her er det jo dialog og informasjon om hva som vurderes som forsvarlig, som gjelder. (Med mindre det da foreligger et tvangsvedtak). Det er kanskje derfor litt uheldig at man snakker om "permisjon", som gir assosiasjoner til noe som innvilges, som i militæret eller i fengsel? 

I sommer fikk vi flere meldinger om at beboere ble nektet å gå ut, og vår jurist laget da denne anbefalingen Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må legge til rette for forsvarlig utgang for pasienter og beboere i institusjon under covid-19-epidemien i koronaveilederens kapittel 9 om besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner. Det er denne anbefalingen vi nå omarbeider slik at den også omtaler besøk i private hjem mm, samt at den får en litt mer treffende tittel. Når det gjelder de konkrete smittevernrutinene, vil vi lenke til FHI, som nå også i sine råd skriver mer om besøk i private hjem. Vi regner med at oppdateringene legges ut ganske snart.  

Her blir det altså ikke snakk om egne "juleråd", men mer "holdbare" råd om besøk. Men både vi i Helsedir og FHI planlegger å lage et nyhetsoppslag der vi samler råd og anbefalinger som er relevante for julebesøk.  

25.11.2020: 
Fylkesmannen har fått mange spørsmål om innreisekarantene og nærkontaktkarantene.

Du finner spørsmål og svar om innreisekarantene på regjeringens sider. Innreisekarantene skal som en hovedregel skje i karantenehotell som er etablert ved grenseovergangene ulike steder. Politiet informerer om plikten til å oppholde seg på karantenehotell ved ankomst til landet.

Noen personer må i nærkontaktkarantene pga smitte hos nærkontakter. Kommunene skal sørge for egnede karantenefasiliteter til personer som ikke kan oppholde seg i karantene i eget hjem eller på annet egnet sted.  Kommunens ansvar for nærkontaktkarantene er bl a beskrevet i brev fra Helsedirektoratet om TISK

Ved påvist smitte gjelder  bestemmelsene i covid 19 forskriften §8 om isolasjon. Hvis en kommune mener at boforholdene, familiesituasjonen eller andre forhold medfører at det ikke gir forsvarlig smittevern å isolere den smittede i hjemmet, skal kommunen tilby opphold på hotell eller et annet egnet sted.

17.11.2020: 
Spørsmål:

I forhold til kommunens tilsynsplikt, har det oppstått en problemstilling vedr. hvor langt hjemmelen for kommunens tilsynsmyndighet går i forhold til personer som er pålagt karantene og isolasjon. Har Helsedirektoratet gitt en uttalelse og presisering vedr. dette?».

Svar:
FHI har publisert noe om bl.a. oppfølging av folk i isolering og karantene her: 

For eksempel er formålet med oppfølging av folk i hjemmeisolering at pasienten får nødvendig praktisk bistand, eventuell forverring fanges opp og at pasienten skal klare å etterleve tiltakene.

Vi har ikke funnet noen klar lovhjemmel for at kommunen skal kunne føre tilsyn med privates etterlevelse av smitteverntiltak. Vi har bestemmelsen i smittevernloven § 7-1 fjerde ledd, men i forarbeidene går det fram at tilsynet her er begrenset til en plikt til at kommunen skal ha egenkontroll med sine oppgaver etter smittevernloven og tilsyn overfor egen helsetjeneste, jf. ot.prp. nr. 91 for 1992-1993 s. 99.

For at kommunen skulle kunne kreve adgang inn til private for å føre tilsyn måtte vi i så fall kunne vise til en klar lovhjemmel. Det vil etter min mening ikke kunne være holdbart med kun en uttalelse fra direktoratet som grunnlag.

Tvangstiltak mot enkeltpersoner er uttømmende regulert i lovens kap. 5. 

12.11.2020: 
Karantene og karantenehotell  hvilke regler gjelder?

Regjeringen har nå en egen side med spørsmål og svar. Her finner du mange svar om karantene og karantenehotell;  regjeringens side med spørsmål og svar

05.11.2020: 
Kan arbeidsplassen være «annet egnet oppholdssted»?

Dersom to arbeidere som kom sammen fra rødt land er i karantene «sammen»/bor i samme hus og reiser sammen i felles bil til et hus og snekre/jobbe – kun de to sammen. Er det innenfor regelverket?

Det følger av forskriften § 5 1 ledd at: Personer som er i smitte- eller innreisekarantene, skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted, og kan kun oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre som de ikke bor sammen med. I karantenetiden kan personen ikke være på arbeidsplass der også andre personer oppholder seg, på skole eller i barnehagen. Det er ikke tillatt å bruke offentlig transport.

Særlig 2 punktum er her oppklarende da den sier noe om arbeidsplassen.  Det er etter dette vår oppfatning at forskriften ikke er til hinder for at man kan være på arbeidsplassen.

28.10.2020: 
Tillater regelverket at et hotell arrangerer flere ulike private sammenkomster samtidig og adskilt fra hverandre?

Fylkesmannen legger til grunn at aktuelle bestemmelser for problemstillingen er covid-19-forskriften § 13a første ledd bokstav a, jf. § 13 første ledd bokstav f, altså  private sammenkomster arrangert i selskapslokaler i et hotell.

Forutsatt at deltakerne fra de ulike selskapene holdes adskilt på en slik måte at det ikke er kontakt mellom de ulike selskapene, kan jeg ikke se at forskriften er til hinder for flere parallelle arrangementer i et hotell som er tilrettelagt for det. I vurderingen av hva som skal regnes som adskilte selskaper kan det være at man bør hensynta om deltakerne i de ulike selskapene deler på fellesfasiliteter som garderobe, toaletter mv. Formålet med disse bestemmelsene er jo å begrense antall mennesker som kan overføre smitte og smittefaren under arrangementet.

Forutsetningen må være at smittevernet ivaretas på en forsvarlig måte, jf. bestemmelsene i forskriften §§ 13b, 13c og 13d.

Kommunen er lokal smittevernmyndighet og må gjøre egne vurderinger om nødvendigheten av å gjøre ytterligere innstramminger enn det som følger av covid-19-forskriften.  

28.10.2020: 
Hva legger Helsedirektoratet til grunn for iverksetting av tiltak?

Helsedirektoratet legger følgende til grunn for sine vurderinger;

Status i helsetjenestene mht. antall innlagte, antall ansatte i karantene, i hvilken grad kommunene har TISK-kapasitet mm. Smittetall; Hvor er smitten i landet, hvorfor skjer smitte og hvilke trender vi ser i smitteutviklingen mm.  Status for legemidler og smittevern utstyr.  Status for etterlevelse av smittevern råd i befolkningen. Status for TISK beredskap i kommunene; testing, isolering, smitteoppsporing og karantene. Samfunnseffekter av pandemien og tiltakene. Internasjonale smitte- og utfordringsbilde.

En helhetlig vurdering av alle disse faktorer er direktoratets grunnlag for en oppdatert situasjonsforståelse kombinert med dialog med FHI, Helse- og omsorgsdepartementet, fylkesmennene om hensiktsmessige tiltak i kommunene.

21.10.2020: 
Hva er regelverket for deltids helsearbeidere som pendler over grensen?

Helsedirektoratet har gitt svar på henvendelse om at kommuner som har svenske helsearbeidere som pendler over grensen opplever utfordringer på grunn av karanteneregelverket. Som følge av dette er det behov for avklaring av hvordan begrepet "dagpendler" i covid-19-forskriften § 6 b skal forstås.

Regelverket

De som jevnlig ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt som ledd i reise mellom arbeidssted og bosted, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell. For helsepersonell som dagpendler fra Sverige eller Finland gjelder likevel første punktum, dersom de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen.

Dette følger av covid-19-forskriften § 6 b første og andre ledd.

Vurdering

Det følger av § 6 b første ledd første punktum at de som "jevnlig" ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland må testes minst hver syvende dag. Ordlyden er noe videre enn dagpendling, og må forstås dithen at unntaket kan benyttes for arbeidsreisende som krysser grensen på en slik måte at testing hver syvende dag er eneste måten å gjennomføre arbeidet på da krav om testing etter § 6 c ikke vil la seg gjennomføre.

For helsepersonell er unntaket i § 6 b uttrykkelig forbeholdt de som "dagpendler" og som samtidig ikke jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste, jf. § 6 b første ledd siste punktum. Ordlyden tilsier at unntaket kun får anvendelse for helsepersonell som reiser fra hjem til arbeidssted hver dag.

Det betyr at personer som jobber 50 prosent i Norge og pendler over grensen 2–3 dager i uken per i dag ikke er omfattet av begrepet dagpendler etter § 6 b.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått flere tilbakemeldinger om at kommuner med svenske helsearbeidere som pendler over grensen opplever utfordringer med praktiseringen av regelverket knyttet til testing og karantene for helsepersonell, og tar med seg disse innspillene videre i arbeidet.

20.10.2020: 
Finnes det retningslinjer for bruk av O2-målere hos covid-syke som isoleres hjemme?

Det er utarbeidet en kort veileder som beslutningsstøtte ved bruk av video eller telefon i almennpraksis. 

https://www.skilnet.no/wp-content/uploads/2020/04/Veileder_fjernkonsultasjon_7.pdf

20.10.2020: 
Hvordan skal kommunen tolke forskjellen på et privat og et offentlig arrangement?

Tolkningshjelp for å sondre mellom private og offentlige arrangementer finnes på FHIs hjemmeside: FHI om arrangementer, samlinger og aktiviteter

Hvis kommunen er bekymret for smittesituasjonen i konkrete situasjoner bør man kanskje vurdere å oppsøke virksomheter med informasjon, evt. om det er grunnlag for å vedta lokale bestemmelser, jf. Rundskriv I-7/2020 om kommunale smitteverntiltak  

16.10.2020: 
Kontaktsmitte og spørsmål om renhold i skole, kultur og idrett. Hva er gevinsten av det forsterkede renholdet?

Betydningen av indirekte kontaktsmitte med SARS-CoV-2 er fortsatt omdiskutert. Virus som avsettes på overflater kan forekomme. Hvor lenge viruset vil overleve avhenger av en rekke forhold. Resultatene fra forskning kommer fra studier utført i laboratorier eller på sykehus, og det er uklart i hvilken grad indirekte kontaktsmitte er viktig med tanke på smitteutbredelse i samfunnet.

FHI anbefaler ikke et forsterket renhold på generelt grunnlag, men at hver arbeidsplass gjør en risikovurdering av eksisterende rutiner og vurderer om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak. Du kan finne råd om rengjøring og desinfeksjon til sektorer utenfor helsetjenesten her;

• https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/rad-og-informasjon-til-andre-sektorer-og-yrkesgrupper/rengjoring-og-desinfeksjon-ved-covid-19-til-sektorer-utenfor-helsetjenesten/?term=&h=1

Om barna i hver kohort er friske og har gode rutiner for håndhygiene og hostehygiene, reduseres behovet for renhold. Behovet for renhold reduseres ytterligere dersom det er færre elever tilstede i rommet og god ventilasjon i rommene barna oppholder seg.

FHI anbefaler at pulter og felles berøringspunkter rengjøres daglig og når kohorter bytter klasserom. Om det har vært påvist smitte på skolen eller ved økt smitte i lokalsamfunnet vil det være behov for å vurdere om renholdet skal intensiveres for en periode.

14.10.20: 
Hva er rett avstand mellom seterader i saler med fastmonterte seter?

Unntaket fra avstandskravet i covid-19-forskriften § 13 fjerde ledd gjelder for personer som sitter i fastmonterte seter på samme seterad. Unntaket omfatter ikke avstand mellom personer som sitter på ulike seterader. Dette innebærer at personer som sitter på ulike seterader må overholde minst 1 meter avstand. Avstand måles fra skulder til skulder.

Direktoratet anser det som mest hensiktsmessig at arrangørene selv vurderer og benytter den løsningen som innebærer at publikum overholder 1 meter avstand mellom seteradene. Dette henger sammen med at saler og lokaler med fastmonterte seter er svært ulikt utformet, og det kan være ulike løsninger som er mer hensiktsmessig enkelte steder. Det kan eksempelvis være hensiktsmessig å selge billetter i sjakkmønster for å sikre tilstrekkelig avstand mellom seteradene.

07.10.2020: 
Hva er arbeidsgivers ansvar for utenlandsk arbeidskraft som tester positivt på covid-19.

Arbeidsgivers ansvar for testing som unntak fra karanteneplikt

Utgangspunktet er covid-19-forskriften § 6c (og til dels § 6b), som åpner for at innreisende kan få unntak fra arbeidskarantene ved negativ test etter ankomst Norge. Bestemmelsen fastslår at den norske arbeids- eller oppdragsgiveren er ansvarlig for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen. Bestemmelsen pålegger imidlertid ikke arbeids- og oppdragsgivere noe særskilt ansvar for oppfølging av arbeidstakere med positiv covid-19 test, utover å pålegge arbeidsgiver- og oppdragsgiver en plikt til å varslekommunen slik at smittesporing kan iverksettes, jf. § 6 c fjerde ledd.

Arbeidsgivers ansvar etter arbeidsmiljøloven

På arbeidstilsynet nettsider finnes informasjon om arbeidsgiveres generelle forpliktelser etter arbeidsmiljøloven. Her vises det blant annet til at det er visse krav til boligen, for arbeidsgivere som tilbyr innkvartering for sine arbeidstakere. Det fremgår at det på grunn av covid-19 stilles ekstra tydelige krav til smittevernregler for arbeidstakere som bor sammen og deler fellesområder. Det fremgår blant annet at om én eller flere ansatte må isoleres pga. symptomer på luftveissykdom, må den eller de det er snakk om få tilgang til eget bad/dusj/toalett, få maten levert utenfor døren til rommet de bor på og de må legge tøy til vask i egne smittesekker som sendes til vaskeri.

De forpliktelser arbeids- eller oppdragsgivere har overfor sine arbeidstakere gir rettigheter for arbeidstakerne. Disse forpliktelsene fritar ikke kommunen fra ansvaret den har etter smittevernloven og covid-19-forskriften.

Kommunens ansvar etter Covid-19-forskriften

Covid-19-forskriften § 8 fastslår at i de tilfeller kommunen mener at boforhold, familieforhold eller andre forhold medfører at det ikke er smittevernfaglig forsvarlig å isolere den smittede i hjemmet eller på bostedet, må kommunen tilby og dekke kostnadene ved opphold på hotell eller annet egnet sted. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av hvor den smittede er hjemmehørende, så lenge vedkommende oppholder seg i kommunen.

Oppsummerende vurdering

Det er arbeidstilsynet som fører tilsyn med arbeidsgiveres etterlevelse av arbeidsmiljøloven. Kommunen kan derimot ikke stille krav til arbeidsgivere etter loven. Det er tvilsomt om kommunen kan kreve at bedriften fremskaffer forsvarlig isolering for smittede ansatte, som bedriften tilbyr innkvartering for. Eller om kommunen kan kreve regress for utgifter kommunen får som følge av plikten til å sørge for forsvarlig isolasjon for smittede arbeidstakere, i de tilfellene arbeidsgivere ikke har sørget for dette.

Oppsummert, så pålegger ikke § 6c arbeids- eller oppdragsgivere noen oppfølgingsplikt overfor smittede utenlandske arbeidstakere som er testet i regi av arbeidsgiveren for å få unntak fra arbeidskarantene etter ankomst til Norge.

For en nærmere avklaring av arbeidsgivers ansvar overfor sine ansatte vil vi vise til arbeidstilsynet.

07.10.2020: 
Spørsmål:

Er det slik at det etter 13.10.20 vil være frivillig for serveringssteder om de skal holde oversikt over hvem som er tilstede i lokalene og at det vil være et påbud for serveringssteder med skjenkebevilling å holde oversikt?

Fra og med 13.10.20 oppheves nasjonal skjenkestopp ved midnatt, men steder med skjenkebevilling må fra samme tidspunkt registrere sine gjester. Ellers oppfordres det til frivillig registrering av gjester på serveringssteder.

Denne endringen gjelder nasjonal skjenkestopp, og lokale tiltak ut fra smittesituasjonen må vurderes fortløpende. 

01.102020: 
Hvordan går man frem for å søke om kompensasjon til næringsdrivende fastleger ved sykefravær tilknyttet koronavirus? 

Det er ikke laget søknadsskjema for denne støtteordningen. Regelverk og kontaktperson finner du her.  Søknad merkes  Stab- kommuneøkonomi og sendes til FmOVPost@fylkesmannen.no, eller sikker melding (som krever innlogging).

30.09.2020: 
Spørsmål:

Hvilken del av kommuneorganisasjonen som har vedtakskompetanse til å fatte et vedtak eller vedta en forskrift som omhandler tiltakene som 29.09. innføres i Oslo kommune?

Det følger av smittevernloven § 4-1 at den formelle kompetansen til å gjøre vedtak er lagt til kommunestyret. Oppgavene kan delegeres etter reglene i kommuneloven jf. § 7-1 siste ledd  etter kommuneloven.

Hvis det er snakk om hastesaker vil det ofte bli kommunelegen som etter § 4-1 femte ledd vil treffe tiltak.

 

25.09.2020:

Spørsmål:

Koronadugnaden vil trolig vare et godt stykke ut i 2021.  Hva er forventet av kommmunene?

HOD og KMD har sendt et brev til alle kommuner. Du finner mer informasjon om hva som blir forventet av kommunene her

24.09.2020:

Spørsmål:

Hvor lenge varer den nasjonale ordningen med innkjøp av smittevernutstyr?

Kommuner og sykehus må selv på ordinær måte sørge for innkjøp og ansvarlig lagerbeholdning av smittevernutstyr fra og med 1.1.2021.

Du finner mer  informasjon om hvordan kommuner og foretak skal tilpasse seg i denne overgangen, i brev fra Helsedirektoratet av 23.09 2020

Spørsmål:

Vil kommunene få dekket kostnader knyttet til TISK strategien?

Dette er omtalt i felles brev fra kommunal- og moderniseringsministeren og helse- og omsorgsministeren av 4. september 2020 til alle landets kommuner. Her fremgår følgende:

"Vi vil med dette brevet forsikre kommunene om at regjeringen tar sikte på å dekke alle nødvendige kostnader i kommunesektoren med oppfølgingen av TISK-strategien og særskilte smittevernstiltak i 2020 og 2021."

22.09.2020:

Kommer reglene om taushetsplikt i konflikt med smittesporing?

Helsedirektør Bjørn Guldvog uttalte i media 10. september at «- Den gode nyheten er at det er anonymt å ta kontakt med helsetjenesten. Vi gir ikke de opplysningene videre»

Helsedirektoratet ser at uttalelsen fra helsedirektøren i nyhetssaken kan gi inntrykk av at det ikke vil være mulig å gi opplysninger om den smittede, mens det er gitt unntak fra taushetsplikten i smittevernloven § 2-2 andre ledd, og har kommet med en presisering.

Bakgrunnen for uttalelsen er at Helsedirektoratet mener det må legges stor vekt på at de smittede med covid-19 får et reelt vern av sine personopplysninger også under smitteoppsporingsarbeid. Kommuneleger og smitteoppsporere vil i sitt arbeid være underlagt lovbestemt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 og/ eller etter forvaltningsloven § 13, for personopplysninger de mottar om den smittede. For å ivareta taushetsplikten og praktisere et godt personvern er det viktig at det som hovedregel ikke gis ut opplysninger om den smittede til nærkontakter. Vi legger til grunn at smitteoppsporing i de fleste tilfeller kan utføres uten at nærkontakter blir gjort kjent med opplysninger som kan føre til identifisering av den smittede. Dette budskapet ønsket Helsedirektoratet å formidle. Samtidig vil det unntaksvis være nødvendig å dele opplysninger av hensyn til smittesporingen, fortrinnsvis i samråd med den smittede. 

14.09.2020: 
Hvordan skal  forskrift for smittevern i ungdomsklubb tolkes, er det adgang til å fravike 1 meters kravet?

Svar:

Helsedirektoratet har svart ut en henvendelse som gjelder adgangen til å fravike 1-meterskravet på en ungdomsklubb eller kommunens egne fritidsklubber.

Ifølge covid-19-forskriften § 13 er det ikke tillatt å gjennomføre arrangementer på offentlig sted med mer enn 200 personer til stede samtidig. Ansatte og oppdragstakere som står for gjennomføringen av arrangementet kommer i tillegg til de 200. Det samme gjelder arrangementer i lokaler og utendørs arealer som leies eller lånes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller. Med arrangement menes

• idrettsarrangement, inkludert stevne, cup og kamp, men ikke organisert trening
• kulturarrangement, inkludert konserter, utstillingsåpninger, opera, ballett, teater og kino, men ikke organiserte øvelser, trening og prøver
• andre arrangementer, inkludert seminarer, varemesser, midlertidige markeder, bursdager, bryllup, begravelser og religiøse samlinger. Loppemarkeder til inntekt for frivillige organisasjoner omfattes ikke.

Forskriften § 13 stiller flere krav til arrangementet og arrangøren. Et av kravene er at de som er til stede skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand. Det betyr at lokalene eller området må være innrettet slik at det er god nok plass til at alle som er til stede kan holde en slik avstand. Kravet betyr også at det på arrangementet ikke skal legges opp til aktivitet som forutsetter kroppskontakt med andre enn de som er i samme husstand, som dans, lagidretter mv.

Det er likevel åpnet for at enkelte arrangementer kan gjennomføres selv om kravet til avstand ikke kan overholdes. Dette gjelder blant annet personer under 20 år som deltar på sommerskole, sommerleir, aktivitetsleir, kulturskole, leirskole, skoleavslutning og andre skolelignende fritids- eller ferietilbud, og de som står for arrangementet jf. § 13 andre ledd bokstav d.

Bakgrunnen for bestemmelsen var å unnta leirskoler, sommerskoler og andre skolelignende arrangementer for barn som ikke kunne gjennomføres innenfor 1-meterskravet. Helsedirektoratet vurderer at ungdoms- og fritidsklubb er noe annet enn et skolelignende fritids- eller ferietilbud jf. § 13 andre ledd bokstav d.

Videre viser vi forskriftens formål om å fastsette smittevernfaglige tiltak for å hindre eller begrense spredning av SARS CoV-2 i befolkningen og blant helsepersonell, og for å sikre opprettholdelse av tilstrekkelig kapasitet i helse- og omsorgstjenesten jf. § 1. Større arrangementer som samler mange mennesker er en av de største farene for økt smittespredning. Mye av smitten skjer i dag blant ungdom og unge voksne. Dette er grupper som ikke har stor egeninteresse i å la seg teste fordi de i liten grad får alvorlig sykdom selv, og som potensielt kan spre mye smitte fordi de treffer mange. Det er også grupper som viser høyere grad av tiltakstrøtthet enn resten av befolkningen. Ungdoms- og fritidsklubbarrangementer kan samle mange barn og unge på tvers av skolekrets og bomiljø. Dette gir risiko for økt smittespredning. Vi vurderer dermed at forskriftens formål tilsier at § 13 andre ledd bokstav d ikke gir hjemmel til å omfatte ungdoms- og fritidsklubbarrangementer.

Avslutningsvis vil vi også bemerke at helsemyndighetenes råd og veiledning bør følges så langt det lar seg gjøre for å sikre en smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring. Dette gjelder uavhengig av om det gjelder et forskriftsfestet krav til avstand for arrangementet. Helsedirektoratets råd om minst 1 meters avstand er et av de viktigste tiltakene vi har for å redusere smittespredning og forebygge skjult smitte.

08.09.2020: 
Kan ansatte i barnehage og skole gå på jobb før de er helt symptomfri?

Svar: Ja, de oppdaterte rådene er at  ansatte med symptom på sykdom skal være hjemme- til almenntilstanden er god. Noe restsymptomer kan aksepteres, også hos voksne, så lenge almenntilstanden er normalisert.  Informasjon på Utdanningsdirektorats hjemmeside vil bli oppdatert.

Du finner oppdaterte råd og kriterier for å ta koronatest her: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/hvis_du_mistenker_at_du_er_syk_med_covid-19/?term=&h=1

03. 09.2020: 
Konfirmasjonsundervisning – hvilke smittevernregler gjelder der?

Svar

Utgangspunktet for tolkning av bestemmelsen er ordlyden i forskriften. Det er laget en smittevernleder til Den norske kirke https://kirken.no/globalassets/kirken.no/aktuelt/filer%202020/smittevernveileder/samlet%20smittevernveileder%20for%20den%20norske%20kirke%20-%20pr.%20160620.pdf#mce_temp_url%23  I veilederen s. 15-17 gis det retningslinjer for kirkelig undervisning og annet barne- og ungdomsarbeid. Slik Fylkesmannen oppfatter veilederen mener kirken at ungdomsarbeidet deres faller inn under unntaksbestemmelsen i covid-19-forskriften § 13 annet ledd bokstav d som gir unntak fra 1-metersregelen. Men veilederen begrenser unntaket til bare å gjelde «der det er nødvendig å kunne gjennomføre en organisert aktivitet», dvs. unntak bare under en pågående aktivitet. Utenfor aktiviteten legger veilederen opp til at deltakerne for øvrig forholder seg til enhver tid gjeldende smittevernråd, både innad i gruppene og mellom gruppene.   

Vår konklusjon er at vi antar at kirkelig barne- og ungdomsarbeid kan tenkes å falle inn under unntaksbestemmelsen i § 13 annet ledd bokstav d fordi dette kan regnes som «andre skolelignende fritids- eller ferietilbud» som nevnt i forskriften, men at spørsmålsstilleren samtidig bør gjøres oppmerksom på at unntaket bare gjelder for gjennomføring av en aktivitet for personer under 20 år og at generelle smittevernråd bør etterleves så langt man kan.     

27.08.2020: 
Myndighetenes krav om testkapasitet (1,5% og 5%) er knyttet opp til prosent av «befolkningen». Skal «befolkningen» forstås som fastboende, eller som antall personer som oppholder seg i kommunen?

Svar: 
Fylkesmannen var i kontakt med Helsedirektoratet 26.08.20 angående denne problemstillingen. Helsedirektoratet er tydelige på at prosentene ikke kun skal beregnes ut fra fastboende. Flere kommuner opplever økning av befolkningen i perioder, for eksempel grunnet turister og opphold på fritidseiendommer, og kommunene må inkludere disse i sin planlegging av testkapasitet.

26.08.2020: 
Har kommunen ansvar for smitteutstyr til private aktører?

Kommunene har ansvar for å forsyne fastleger og offentlige tjenesteytere – og private aktører som kommunen har avtale med om levering av tjenester (f.eks. barnevern)

Utstyr kommunen har fått fra den nasjonale ordningen (gratis) skal fordeles til fastleger (gratis).

Utstyr kommunene har kjøpt og betalt for skal fordeles til fastleger mot at de betaler for utstyret.

Kommunen har ikke ansvar for å skaffe smittevernutstyr til private aktører.

07.08.2020:

Svar på spørsmål om innreise og deltakelse i begravelser

Fylkesmannen oppfatter at UDI har uttalt seg om de reglene som gjelder for innreise, og om det i det hele tatt er tillatt å reise til Norge. UDI skriver på samme sted at en må sette seg inn i de karantenereglene som gjelder.

Hovedregelen er at alle som reiser inn til Norge har karanteneplikt, og det er unntakene som må begrunnes særskilt (se blant annet covid-19-forskriften § 5a). Så langt vi vet er det ikke egne regler for unntak fra karantene for begravelser, slik at det er de vanlige reglene for karantene som gjelder også for personer fra «røde» soner i Sverige som kommer til Norge.

Den eneste veiledningen som gjelder her, er at personer i karantene bare kan oppholde seg utenfor hjemmet hvis en unngår nærkontakt med andre enn de en bor sammen med. I teorien kan en vel delta i en begravelse hvis en klarer å unngå slike nærkontakter. I praksis blir det vanskelig å få til, og ikke minst er det flere begravelsesbyråer som uansett nekter personer i karantene å gå i begravelsene. Ofte vil også deltakere i begravelsen tilhøre risikogrupper som det uansett ikke er trygt å oppsøke mens man er i karantene.

Det allmenne rådet bør derfor være å vente med å delta i begravelse til karanteneperioden er over, eventuelt planlegge seremonien eller minnesamvær slik at deltakere som er i karantene kan være med når karantenen er over.

07.08.2020:

Forespørsel knyttet til å gjennomføre arrangement (Vinfest 2020)

Fredrikstad kommune har spørsmål til ulike deler av arrangementet.

Covid-19-forskriften regner eksempelvis seminarer og varemesser som arrangementer (§ 13 første ledd). Det dere har vist til om alkoholservering og sitteplasser, er råd til serveringssteder som selger og skjenker alkohol. Slik arrangøren beskriver det, er dette noe annet enn et utested som selger alkohol som en del av driften sin, og ligner mer på arrangementer som Bondens marked eller andre matmarkeder.

Vi oppfatter derfor at det ikke er krav om bordservering under en slik vinfestival. «Messedelen» kan derfor foregå uten krav om bordservering, mens «foredragsdelen» og «smakseminardelen» (Master Class) allerede er planlagt med bordservering (og Master Class ligner slik sett mer på utestedsskjenking enn på en varemesse).

FHI har på sine nettsider gitt råd til arrangører av store arrangementer, som innefatter planlegging og risikovurdering. Siden arrangementet inneholder både servering av mat og alkohol, bør arrangøren være ekstra bevisst på hvordan en skal overholde smittevernreglene, og hvilke tiltak som skal settes inn. Dette er arrangørens ansvar. Hvis kommunen er bekymret for om arrangøren vil gjennomføre arrangementet på en smittevernfaglig forsvarlig måte, kan det være nødvendig å føre tilsyn med den eller dem.

30.07.2020:

Planer for å innføre nettbasert rekvirering av test for covid-19 på nasjonalt nivå

Moss kommune stiller spørsmålet på nytt gjennom FMOV.

Helsedirektoratet svarer at spørsmålet er godt, og ser at dette vil kunne forbedre arbeidet med smitteoppsporing. De opplyser at dette blir vurdert som en del av oppdrag fra HOD (oppdrag 129 med frist 15.september). Dette oppdraget handler om hvilke tiltak som må prioriteres for best mulig å kunne gjennomføre TISK-strategien (Testing-Isolasjon-Smitteoppsporing-Karantene).

30.07.2020:

Tilleggsspørsmål om smitteoppsporingsverktøy – nytte og kostnader

Bør kommunene selv skaffe seg digitale verktøy som Fiks/DHIS2, og vil verktøyene bli kompensert økonomisk?

Folkehelseinstituttet vurderer at kommunene vil ha stor nytte av digitale verktøy for å etterleve krav til TISK-oppfølging. Økonomiske spørsmål er blant vurderingene i oppdrag 129 som Helsedirektoratet skal gi til HOD, men endelige beslutninger om dette må vurderes på politisk nivå.

Obs! dette er en presisering, dvs svaret som ble gitt pr.13.07.20 er for unyansert.

30.07.2020

Betaling når arbeidsgiver tester symptomløse utenlandske arbeidere

Dvs når formålet er å slippe 10 dagers karantene.

Svar fra Helsedirektoratet avdeling for helseøkonomi og kompetanse:

Covid-19 forskriften § 6 åttende ledd sier tydelig at «kostnadene til testing av personell for å unngå karanteneplikten, skal dekkes av arbeidsgiver». Her skilles ikke mellom hvorvidt personellet er medlem av folketrygden eller ikke.

Derimot er smittevernhjelp for personer med mistanke om smitte med Covid-19 noe som gjelder alle som oppholder seg i Norge, og uavhengig av medlemskap i folketrygden. Dette følger av smittevernloven § 6-1. Kostnader til dette dekkes av folketrygden (se smittevernloven § 6-2 og forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling).

22.07.2020

Brev fra Helsedirektoratet 22.07.20

Reiseråd til arbeidsgivere og ansatte i helsetjenesten

Helsepersonell og deres arbeidsgivere bør utvise ekstra varsomhet i forbindelse med utenlandsreiser og besøk fra utlandet. Her er rådene som bør følges.

Som følge av spredningen av covid-19 bør arbeidsgivere og ansatte i helsetjenesten vise ekstra aktsomhet rundt utenlandsreiser, samt ved besøk fra utlandet. Dette er spesielt viktig for helsepersonell som er i kontakt med pasienter eller brukere.

– Helsepersonell i Norge har gjort en stor innsats i pandemien så langt, og situasjonen på norske sykehus og i kommunehelsetjenesten er i dag ganske normal med få innlagte koronapasienter. Vi ønsker at det fortsatt skal være slik etter sommerferien, og derfor er det viktig at helsepersonell er ekstra påpasselige etter å ha vært på ferie, uttaler assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Rådene som følger, har som formål at man unngår situasjoner der man bringer smitte inn i helseinstitusjonene eller i pasientens/brukerens hjem.

Reiseråd til ansatte og arbeidsgivere i helsetjenesten:

Ansatte i helsetjenesten som velger å reise til «grønne land» utenom Norden, bør testes etter hjemkomst og før de har nær kontakt med pasienter eller brukere. De bør også ha en særlig årvåkenhet ved eventuelle symptomer. For øvrig vises det til faglige råd på FHIs nettsider.

Ansatte som mottar besøk i sitt hjem fra karantenepliktige land, bør være særlig oppmerksom på smittefare. Personellet bør ha en dialog med sin arbeidsgiver om besøket i forkant, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler for å unngå økt risiko for overføring av smitte.

Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 eller vært på utenlandsreise siste 10 dager.

17.07.2020:

Har kommunen mulighet til å tidsbegrense besøk på sykehjem?

Svar: Helse- og omsorgsinstitusjoner har ansvar for å organisere besøk og sørge for at de gjennomføres forsvarlig. Videre framgår det at institusjonen må ha rutiner for praktisk gjennomføring av besøk under covid-19-epidemien, slik at smitteverntiltak iverksettes i tråd med nasjonale smittevernfaglige råd. Om den praktiske gjennomføringen framgår bl.a. følgende: "Gjennomføring av samvær under covid-19-epidemien krever planlegging og tilrettelegging på en mer systematisk måte enn tidligere. Det betyr at det kreves kompetanse hos de som jobber i helse- og omsorgsinstitusjoner om hvordan smittevernhensyn ivaretas. Det vil kreve tid for personalet å planlegge og systematisere hvem som kan komme på besøk og når de kan komme. De må tilrettelegge hvordan samvær gjennomføres, og også ofte være tilstede under samværet for å sørge for at smitteverntiltakene overholdes."

Tiltak for å unngå at for mange besøker institusjonen på samme tid kan være nødvendig for sikre at smittevernrutiner overholdes ved besøk, og det å sette rammer for hvor lenge et besøk som hovedregel kan vare kan være hensiktsmessig i en slik sammenheng. Det kan dermed ikke anses som ulovlig å angi tillatt varighet på besøk. Det er imidlertid en forutsetning at rutinene – herunder fastsatte tidsrammer – praktiseres på en måte som ivaretar pasienter, brukere og pårørende, bl.a. med god informasjon og dialog, og at tillatt varighet ikke er urimelig kort. Det må også være rom for å fravike tidsrammen der det etter en konkret vurdering er behov for det, slik det også framgår av rutinene til den ene kommunen.

17.07.2020:

Kan en kommune regulere besøk i omsorgsbolig pga smittevernhensyn?

Svar: Å fastsette restriksjoner i private hjem er det ikke adgang til, slik det også framgår av den første anbefalingen i Helsedirektoratets veileder: "Rom/leilighet som tjenestemottakeren betaler husleie for, f.eks. i omsorgsbolig/bofelleskap eller tilsvarende, er tjenestemottakerens

private hjem. Eventuell begrensning av besøk og sosial kontakt kan da i utgangspunktet bare besluttes av tjenestemottakeren selv. Tjenesten må gi nødvendig bistand til dette og evt. gjøre vurderinger med medvirkning fra personen selv og fra nærmeste pårørende hvis personen mangler samtykkekompetanse, og beslutninger om og gjennomføring av restriksjoner knyttet til besøk mv. må være basert på frivillighet fra tjenestemottakerens side. Besøk mv. i slike boliger, omfattes derfor ikke av denne anbefalingen."

17.07.2020: 

Hvem betaler for prøvetaking og behandling av covid-19 for turister fra andre land ?

Svar: Covid-19 er kategorisert som en allmenn smittefarlig sykdom. Derav dekker det offentlige kostnadene forbundet ned prøvetaking og analyse av prøver for både nordmenn og tilreisende, uavhengig av hvilket land de tilreisende kommer fra. Dette betyr i praksis at alle som oppholder seg i Norge, og har luftsveissymptomer eller andre symptomer forbundet med Covid-19, og/eller mistenker at de er smittet av Covid-19, kan ta kontakt med helsevesenet (legevakt, fastlege, smitteklinikk) og bli henvist til å ta en test, uten å bli avkrevd egenandel eller noen form for egenbetaling. Dette gjelder enten testen foretas på legekontoret, i tilknytning til legevakt eller på teststasjon/smitteklinikk. 

Utgiftene til prøvetaking dekkes av folketrygden ved refusjon fra Helfo, mens utgiftene til analyse dekkes enten som refusjon fra Helfo (analyse ved et privat laboratorium) eller over budsjettkapittel for refusjon til poliklinisk helsehjelp (analyse ved offentlig laboratorium). 

Dette går fram av tre forskrifter: forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 7, forskrift om godtgjørelse for å yte poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og  forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten § 5 bokstav h.

15.07.2020:

Hva er hjemmel  for kommunens  tilsyn med at serveringssteder driver smittevernfaglig forsvarlig?

Svar: Kommunens plikt til å føre tilsyn med serveringssteder er særskilt regulert i covid-19-forskriften § 18: Kommunen fører tilsyn med at virksomhetene som nevnt i denne forskriften kapittel 3 og 4 driver smittevernfaglig forsvarlig. Kommunen kan gi pålegg etter smittevernloven § 7- 1 eller folkehelseloven kapittel 3.

 Det følger av smittevernloven § 7-1 fjerde ledd at kommunen "skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført." Covid-19-forskriften er et vedtak i medhold av loven. Kommunene plikter derfor å medvirke til at bestemmelsene i forskriften etterleves. Kommunens plikt til å føre tilsyn med serveringssteder følger etter dette av covid-19-forskriften § 14a jf. §18. Kommunen må selv vurdere hvordan den ønsker å organisere tilsynsvirksomheten.

15.07.2020:

Forbud mot buffe er nå opphevet, hva da med bordservering?

Svar: Kravet om bordservering når serveringsstedet har skjenkebevilling, jf. covid-19-forskriften § 14a andre ledd, er ikke endret. Serveringsstedet kan likevel servere mat, mineralvann og annen drikke som buffet. Skjenking av alkohol må fremdeles skje ved bordservering.

14.07.2020:

Finnes de opplæring for de som skal jobbe med smittesporing?

Svar; Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet laget opplæringsmateriale for dem som skal drive smittesporingen i kommunene. Kurset består av presentasjoner, innspilte videoforedrag og selvevalueringstest. Du finner mer informasjon og link her.

13.07.2020: 
Må kommuneoverlegen være tilgjengelig 24/7 slik TISK strategien krever?

Svar; Spørsmålet er interessant, da det viser hvor viktig det er med et godt organisert smittevern i kommunen. Helsedirektoratets vurdering er at kommuneoverlegefunksjonen og smittevernet, som kommunens kriseledelse, må være organisert med stedfortredere for å fungere person-uavhengig over tid. Kommunen har etter folkehelseloven § 27 plikt til å ha tilgang til kommunelege og samfunnsmedisinsk hastekompetanse i smittevernsaker, og skal etter smittevernloven § 7-1 kunne utføre sine smittevernoppgaver. Kommunen skal ha en oppdatert smittevernplan som bør inneholde prosedyrer for gjennomføring av testing, isolasjon, smitteoppsporing og karantene, i henhold til TISK-strategi tilpasset covid-19 pandemien. For øvrige råd, se også ny "håndbok for kommuneleger" fra FHI.  

13.07.2020: 
Vil verktøyet Fiks-DHIS2 for smitteoppsporing være gratis for kommunene?

Svar; Ja, staten har sagt dette skal dekkes. Nå er det viktigst at verktøyet tas i bruk.

13.07.2020: 
Kan det bli aktuelt å opprette lokale teststasjoner i kommuner med et stort antall grense-passeringer som nevnt i brevet fra Hdir av 6. juli?

Svar: Helsedirektoratet ønsker i samsvar med TISK-strategien at testing skal være tilgjengelig ved landets største grensepasseringer. Hdir utreder nå hvordan et slikt testtilbud kan organiseres, og vil informere når dette er avklart. 

13.07.2020: 
Kan svenske vikarsykepleiere få besøk av sin ektefelle mens de arbeider i Norge?

Svar: Ektefeller fra Sverige har per dato innreiseforbud til Norge, og har ikke lov å komme på denne formen for besøk. Det er videre brudd på regelverk for karantene, smittevern-formål og også på vikarsykepleiers eget individuelle ansvar for forsvarlig smittevern i sitt arbeidsformål, å ta ektefeller i "karantene" i egen vikarsykepleier-bolig i Norge. Slik "karantenepraksis" er brudd på våre smittevernprinsipper og vil være uakseptabel.

13.07.2020: 
Har oppholdskommunen ansvar for karantenefasiliteter for turister og tilreisende, eller kun for egen befolkning?

Svar følger av smittevernloven § 7-1, som sier at kommunen har ansvar for tilbud til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, som turister og tilreisende.  

13.07.2020: 
Hva menes med karantenefasiliteter etter brev av 2.7.20 om TISK og hva som er kommunens oppfølgings ansvar for personer i karantene. Hva er hjemmel for kommunens tilsyn med at enkeltpersoner følger smittepålegg?  

Svar: Karantenefasiliteter skal være eget rom med eget toalett/vask som muliggjør å unngå smitte til andre personer i samme husstand. Kommunes oppfølgingsansvar for smittet person følger av forsvarlighetskravet til kommunens tjenester hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og av kommunens ansvar etter smittevernloven § 7-1 første ledd. Ut fra vår erfaring med at noen smittede utvikler "stille hypoksemi" og får lungesvikt, er det kommunens ansvar å sikre smittede i karantene et forsvarlig medisinsk legetilsyn slik at forverring fanges opp og innleggelse i sykehus skjer til rett tidspunkt. Hjemmel for kommunens tilsyn med at enkeltperson følger opp sine plikter som smittet, er smittevernloven kapittel 5 (bestemmelser om smittede personers plikter og vilkår for tvangstiltak om plikter ikke følges opp).  

13.07.2020:
Har kommunen tilstrekkelig hjemmel til å føre tilsyn med at enkeltpersoner holder de tiltak de er pålagt i form av karantene og isolasjon?

Svar: Helsedir. vil nå (medio juli) vurdere om smittevernloven hjemler tilsyn, jf. §§ 5-1 til 5-5 om tiltak dersom smittede ikke følger råd og § 7-1 fjerde ledd om kommunens plikt til å føre tilsyn med at krav i smittevernloven overholdes. Presiseringer vil bli publisert.

13.07.2020: 
Er inntil tre dager fra test til testet person får svar på Helse Norge rimelig?

Svar: Helsedirektoratet ønsker så kort svartid som mulig for rask igangsetting av smittesporing. Helsedir. ledelse mener 3 dager svartid og karantenetid er for lang tid. Ved hjelp av elektroniske løsninger via helsenorge.no og kjernejournal, er det, slik vi vurderer det, mulig å redusere svartiden og Helsedir. følger opp systemene. 

08.07.2020: 
Håndboken for kommunelegen med info om ovrevåkning,vurdering og håndtering av covid-19 er publisert på FHI sine sider.

Du finner håndboken her

03.07.2020: 
-Skal man vente med å  teste til det har gått to døgn etter symptomdebut, eller er dette endret?

Svar: FHI har endret dette og anbefaler nå at alle med symptom tar test raskest mulig.

01.07.2020:
- Om en person har en hytte i Sverige som midlertidig bolig og jobber i Norge, kan man da unngå karantene?

Svar:  Det følger av covid 19 forskriften § 6 første ledd at:

«Karanteneplikten gjelder ikke for personer som krysser grensen til Norge fra områder i Sverige som er omfattet av karanteneplikt, jf. § 5, mens de er under reise mellom bolig og arbeidssted og mens de er i arbeid.»

Betegnelsen bolig forekommer i ulike lovverk og har noe ulik definisjon, men en vanlig definisjon er at:

En bolig er en bygning eller en del av en bygning som blir benyttet til fast opphold på helårs basis (bopel).

Vi tenker at det etter dette blir vanskelig å definere hytta i Sverige som noe annet enn en fritidseiendom, selv om vedkommende ikke har noe annet sted å oppholde seg for tiden.

Det er derfor vår oppfatning at vedkommende ikke er unntatt karanteneplikten etter denne bestemmelsen.

29.06.2020:
- Er det ulike krav om bordservering for serveringssteder som bare selger alkohol, og steder som selger både alkohol og mat?

Svar: Forskriften § 14a, beskriver krav til smittevernfaglig forsvarlig drift og krav til bordservering for «serveringssteder som har skjenkebevilling».

Fylkesmannen oppfatter at dette kravet gjelder både for serveringssteder som selger mat, og de som ikke selger mat. Folkehelseinstituttet har på sine sider med råd til reiselivsbransjen følgende råd:

«Serveringssteder der det serveres mat kan holde åpent hvis det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre smittevernfaglig forsvarlig drift. Serveringssteder som ikke selger mat kan holde åpent fra og med 1. juni hvis de i tillegg har bordservering. Det er ikke gitt noen øvre grense for antall personer som kan oppholde seg på et serveringssted, og dette må styres av størrelsen på lokalet, muligheten til å holde nødvendig avstand og opprettholde god hygiene.

Ved arrangement på et serveringssted gjelder kravene for arrangementer gitt i covid-19-forskriften.»

Vi vurderer derfor at det her ikke er et skille mellom serveringssteder som bare selger alkohol, og steder som selger både alkohol og mat. Serveringssteder kan holde åpent hvis de har bordservering, og ellers ikke. Selv om det kan være utfordrende å gjennomføre, er handlingsrommet for tilpasninger her begrenset slik vi oppfatter det.

- Når er en konsert på et serveringssted et «arrangement», med krav om deltakeroversikt?

Svar: Konserter regnes som kulturarrangement etter forskriften § 13. En konsert som gjennomføres i et lokale (for eksempel et serveringssted) må derfor også følge reglene i § 13, som innebærer krav til avstand og deltakeroversikt.

Spørsmålet om når musikkspilling er et arrangement og når det ikke er det, er ikke definert i lov eller forskrift. Det er derfor vanskelig å svare entydig på dette. Folkehelseinstituttet har også på dette punktet gitt råd direkte til bransjen:

«Bransjen og det enkelte serveringssted må selv ta stilling til hva som er arrangement og hva som inngår i ordinær drift av serveringsstedet. Underholdning, konserter og andre tilstelninger på et serveringssted vil typisk anses som et arrangement dersom gjestene i hovedsak kommer til serveringsstedet for å se på underholdningen/konserten eller delta på tilstelningen. Andre momenter som taler for at tilstelningen må anses som et arrangement er at det kreves en form for billett, invitasjon eller registrering for å delta, at tilstelningen har tydelig start- og sluttidspunkt og at det markedsføres for tilstelningen på forhånd, med konkret sted og tidspunkt.»

Vi oppfatter dette som dekkende for den vurderingen som den enkelte arrangøren/eieren av serveringsstedet må gjøre.

26.06.2020:

- FHI har kommet med nye råd for bruk av utenlandske arbeidere, som innebærer en innskjerping for bruk av svenske arbeidere i norske helsetjenester. Personer som bor i Sverige og hver dag reiser på jobb i Norge,  er de unntatt covid-19 forskriften- om karantene og testing?

Svar: De som bor i Sverige og hver dag reiser på jobb i Norge  er unntatt covid-19 forskriften om karantene og testing.

Forskriftsendringene er ment å omfatte personer som ankommer landet for å jobbe og bo i Norge over en periode. Dette innebærer at dagpendlere ikke omfattes av anbefalingene. Dagpendlere kan fortsatt bo i Sverige og daglig reise til og fra sin jobb i Norge, uten at testing av disse er anbefalt.

24.06.2020:
- Er det føringer som gjelder teaterforestillinger med barn og unge der det ikke er mulig å holde en meters avstand?

Svar: I henhold til FHI sine råd på arrangementer, samlinger og aktiviteter er opplyst:

Følgende grupper kan unntas fra avstandskravet ved et arrangement dersom det er nødvendig for at aktiviteten skal kunne utøves normalt:

1. utøvende kunstnere ved gjennomføring av kulturaktiviteter i regi av en profesjonell aktør
2. toppidrettsutøvere ved gjennomføring av idrettsarrangement
3. spillere og støtteapparat ved gjennomføring av seriekamper i toppfotball (fotballserier) som Norges Fotballforbund har besluttet er klare til å følge forbundets smittevernprotokoller utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet
4. personer under 20 år som deltar på sommerskole, sommerleir, aktivitetsleir, kulturskole, leirskole, skoleavslutning og andre skolelignende fritids- eller ferietilbud, samt de som står for arrangementet.

Det er gitt særlige smittevernråd for å imøtekomme barn og unges særlige behov for sosiale aktiviteter. Dette innebærer at det er ulike smittevernråd som gjelder for voksne og smittevernråd som gjelder for barn og unge.

For mer informasjon, se link: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/barn-og-unge/#organiserte-fritidsaktiviteter

23.06.2020:
 - Hva er kommunens ansvar når det gjelder å stille  boliger/innkvartering til disposisjon ved karantene og isolasjon?

Svar: Det er viktig å skille mellom karantene og isolasjon.

Når det gjelder karantene det være seg reisekarantene etter covid 19-forskriften § 5 eller smittekarantene etter § 8 kan ikke vi se at covid 19 forskriften pålegger kommunen noen plikter.

Hvis det derimot er snakk om isolasjon plikter kommunen etter samme forskrift § 11a å sørge for at person som etter § 11 skal oppholde seg i isolering kan oppholde seg på hotell eller annet sted anvist av kommunen, dersom kommunen finner at bovilkår, familiesituasjon eller andre forhold medfører at isolering i hjemmet ikke sikrer et effektivt og forsvarlig smittevern. stille bo jf. forskriften § 11a.

Det følger av forskriften § 2 at den gjelder for enhver som oppholder seg i Norge.

22.06.2020:
- Må kommunen ha samfunnsmedisinsk kompetanse i ferietiden?

Svar: Ja. Plikten til å ha samfunnsmedisinsk kompetansen er hjemlet i Lov om Folkehelse § 27 og i smittevernloven § 3-6. Kommunene må organisereseg slik at de har tilgang til samfunnsmedisinsk kompetanse, også gjennom ferien. Kommunene kan samhandle om interkommunale ordninger, eventuelt benytte seg av http://www.nasjonalthelsepersonalportal.no/.  

- Hvordan skal smitteoppsporing gjennomføre over landegrensene?

Svar: Det er naturlig at kommuneoverlegene samhandler med helsemyndighetene over landegrensene for å ivareta viktigste smitteoppsporing. FHI kan i henhold til IHR-forskriften, bistå med varsling der kommunelege trenger bistand.

- Kan turister med karanteneplikt komme til Norge, være i karantene og så feriere i Norge? 

Svar:Turister med karanteneplikt har ikke innreiserett til Norge, og kan således ikke være i karantene i Norge. Dersom turister med karanteneplikt likevel krysset grensen ulovlig, bør helsemyndigheten i kommunen ilegge karantene, e vt. samarbeide med politiet om vedtak om pliktig utreise.

- Hvordan kan kommunene ved økt smitte, "avstandsfølge" smittede hjemmeboende med måling av vitale parametre mm.

Svar: På Hdir sin nettsider "Koronavirus – beslutninger og anbefalinger", er plan for avstandsoppfølging omtalt, se kap. 6.5

- Arrangement er nå tillatt for inntil 200 personer med varighet i flere timer. Kan nye personer komme inn på arrangementet når noen forlater arrangementet?

Svar: I reviderte covid-19 forskrift av 15.juni, sier forskrift tekst at maks antall personer tillatt på arrangement, gjelder "personer til stede" ved arrangementet. Ut fra dette kan nye personer komme inn på arrangementet når noen forlater arrangementet, forutsatt at arrangør holder oversikt og påser at ikke er mer enn 200 personer er tilstede.

19.06.2020:
- Hva gjør kommunen i situasjoner der pasienter eller brukere motsetter seg eller ikke følger smitteverntiltak fordi pasient/ bruker ikke forstår tiltakene og bakgrunnen for dem?

Svar: Veilederen ble oppdatert 15 juni med presiseringer knyttet til tvang, nødrett, tvungen behandling. Dispensasjonsregler om isolasjon på andre steder enn sykehus står omtalt her:
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/frivillige-og-tvungne-smitteverntiltak-covid-19

18.06.2020:
- Kan kommunen benytte hastevedtak om å stenge serveringssteder eller endre åpningstider på et utested i sommerferien når kommunestyret har ferie og ikke kommer sammen på flere uker?

Svar: Utgangspunktet er at den formelle kompetansen til å gjøre vedtak etter § 4-1 første ledd er lagt til kommunestyret.

Det er forutsatt i forarbeidene til smittevernloven §4-1 femte ledd at kompetansen til å til å treffe hastevedtak bare foreligger når kommunestyret, ev. det utvalg som er nedsatt til behandling av slike saker, ikke kan treffe vedtaket uten forsinkelse som skader den interessen bestemmelsen skal beskytte. Dette vil særlig være aktuelt ved åpenbar fare for smitteoverføring hvor det er nødvendig med øyeblikkelige tiltak.

Så ja, kommuneoverlegen kan fatte hastevedtak etter § 4-1 hvis vilkårene for dette foreligger.

Kommunen bør imidlertid i størst mulig grad bør vurdere om det er mulig å treffe en avgjørelse i et fjernmøte framfor at saken behandles som en hastesak. Videre fremkommer det av merknadene til bestemmelsen at dersom et vedtak er gjort ved bruk av hastekompetanse, skal det mye til før en videreføring av slike vedtak også må foretas ved fortsatt bruk av hastekompetanse.

16.06.2020:
- Må fastlegene betale for smittevernutstyr?

Svar: Det kommunen har fått gratis av utstyr må kommunen gi videre uten kostnad for fastlegene. Det kommunen kjøper av utstyr kan kommunen ta betalt for. Det er gjort andre justeringer på takstene, og gitt refusjon på flere ting, men ikke på dette punktet. Legene kan vurdere å ta dette opp med legeforeningen.

15.06.2020:
- Vil det være leveranser på smittevernutstyr hele sommeren?

Svar: Ja, ukentlige leveranser fortsetter hele sommeren.

Helse Sør-Øst venter store leveranser som vil bli fraktet ut til droppunktene hver fredag som vanlig.
Det er derfor nødvendig med ukentlig rapporteringer i Altinn – også i sommerferien.
Vi må presisere at Altinnrapporteringen ikke er en bestilling, men en oppdatering på lagerstatus og forbruk, som er nødvendig for å holde oversikt, og et grunnlag for fordeling fra den nasjonale innkjøpsordningen. Kommunene vil etter hvert få «mer enn de trenger» - og vil kunne bygge mer robuste beredskapslagre lokalt.

12.06.2020:
- Helseavdelingen har senere videresendt følgende informasjon til alle kommunene i Oslo og Viken:

Helsedirektoratets brev 12.06.20 til kommunene om økt turisme, og at kommunene må ha beredskap for økt testing, smitteoppsporing, karantene og isolasjon, og samhandle med politiet om bortvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse, jf. smittevernloven § 3-6.

11.06.2020:
- Hvorfor kan utenlandske arbeidere jobbe på sykehjem i Norge uten å være i karantene etter å ha krysset landegrensen?

Svar: Utenlandske arbeidere som jobber i samfunnskritiske funksjoner uten å gjennomføre karantene, er et klart dilemma. Men her er det motstridende hensyn. Arbeidsgiver har ansvar for at det følges opp og gjennomføres forsvarlig. Mange virksomheter, inkludert kommuner og helseforetak, ville ikke kunnet levere tjenester forsvarlig uten denne muligheten, fordi det var nødvendig å prioritere kontinuitet i tjenestene. Ulike hensyn står mot hverandre. I slike tilfeller er det viktig at testkriteriene følges opp. Arbeidsgivere må be om testing - jfr. forsvarlighetskravet, som er et virksomhetsansvar for arbeidsgiver.

11.06.2020:
- Kommunene forbereder seg på økt testing og har beredskap for økt antall smittede. Hva er status for digitalt verktøy for smittesporing? Se link til KS om dette

Svar: Det er krav om forskriftsendringer - men flere aktører er involvert i arbeidet med smittesporingsverktøy. Folkehelseinstituttet/Helsedirektoratet vil komme tilbake med mer informasjon - og det planlegges blant annet tilbud om demonstrasjon/webinar.

11.06.2020:
- For å teste flere, er det behov for at pasienter selv registrerer seg på nettet og at SMS i kombinasjon med HelseNorge.no brukes til å formidle negative prøvesvar, slik man gjør i Bergen. Hva er status på dette området?                 

Svar: Registrering på nett og negative prøvesvar - dette er del av arbeidet Helsedirektoratet har med forskriftsendringer.