Fjellandbruk
Oslo og Viken er én av fire Statsforvaltere som har en spesiell satsing på fjellandbruket. Satsingen skal styrke grunnlaget for verdiskaping i fjellandbruket.
De andre er statsforvalterne i Vestfold og Telemark, Trøndelag og Innlandet. Hensikten med midlene er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, og stimulere til økt utvikling og bruk av landbrukets ressurser i fjellområdene.
Tre av tre år er gjennomført, men fjellandbruket fortsetter
Den planlagte treårige satsingen på fjellandbruket i fylkene Trøndelag, Innlandet og Viken var for perioden 2019 - 2021. I 2019 disponerte Statsforvalterne til sammen to millioner kroner, hvorav 500 000 kroner ble satt av til ulike prosjekter i fjellkommunene i Hallingdal og Numedal. I 2020 forvaltet Statsforvalteren i Oslo og Viken én million kroner, og i 2021 kr 985 000. Ved videreføringen i 2022 var beløpet kr 930 000.
Prosjektene som har mottatt tilskudd gjennom denne satsningen, favner et bredt spekter av ulike tema og tiltak. Under kan du se hvilke prosjekter som har mottatt støtte de ulike årene. Arbeidsfristen er tre år, så vi har naturlig nok ikke resultater fra alle prosjektene ennå. Noen har også søkt om og fått utsatt arbeidsfrist med inntil to år som følge av at det var vanskelig å gjennomføre prosjektene under koronapandemien. De sluttrapportene vi har fått, finner dere lenke til på det aktuelle prosjektet.
Prosjekter som mottok støtte i 2022
Ubetjent salgsbod lokalmat har som formål å utvikle en pilot av en bærekraftig, fleksibel og brukervennlig salgsbod. En brukervennlig og transportabel salgsbod vil kunne bidra til å øke salget for mange lokalprodusenter. Matnettverket Uvdalsbonden AS samarbeider blant annet med Hallingdal Lokamatsenter AS og flere andre lokalmatprodusenter i Hallingdal om å gi kundene en bedre opplevelse og økt tilgjengelighet. Målgruppen er lokalbefolkningen, fritidsbeboere og turister.
Forprosjektet Seterreisa viste at konseptet er bærekraftig både i et miljø- og økonomisk perspektiv. Straumen Gård hadde vilje og interesse for å arbeide videre med å realisere reiselivskonseptet Seterreisa. Nettside er allerede utviklet og der kan du blant annet lese om skreddersydde opplevelser og en ny testsommer 2023. Etter to somre med utprøving er det allerede gjort mange erfaringer og fornøyde gjester kommer igjen.
Stølsdrift i framtidas landbruk har fått støtte til å utvide prosjektet frå 2020. Føremålet er blant anna å oppretthalde og auke talet på stølar i drift. Prosjektet utvidar satsinga mot Budeienettverket og lærlingordninga for stølsdrift. Ostebygda brukas som et suksesseksempel på næringsutvikling med utgangspunkt i stølsdrifta. Hol kommune eigar prosjektet.
Vegetasjonskartlegging av beiteområde er eit samarbeidsprosjekt mellom Ål kommune og Ål sankelag, men det er NIBIO som skal kartlegge området. Samla kartleggingsareal er på nærmere 100 km2 fordelt på to områder. En forutsetning for et fortsatt aktivt fjellandbruk er tilgjengelige utmarksressurser. I dag har vi liten kunnskap om kva for beiteverdiar som ligg føre i utmarka. Denne kunnskapen er særs viktig i samband med rullering av arealdelen i kommunen for at verdifulle beiteareal ikkje blir bygd ned.
Norsk Landbruksrådgiving Østafjells ønsker gjennom prosjektet Kvalitetsfôr og værdata i fjellbygdene å finne optimalt høstetidspunkt for gras ved hjelp av fem oppsatte værstasjoner i fjellregionen (Gol, Hemsedal, Golsfjellet, Uvdal og Nore eller Veggli). Eget produsert fôr av god kvalitet avhenger blant annet av riktig høstetidspunkt. Godt fôr er en viktig forutsetning for lønnsom drift hos bønder i fjellregionen. Målgruppen for prosjektet er grovfôrproduserende bønder i fjellregionen i Viken.
Opplæring Birøkt har som mål å utvikle eit godt birøktarmiljø i Hallingdal. Hallingdal Birøkterlag vil øke kunnskapsgrunnlaget og gjere det meir effektivt og attraktivt å drive med birøkt gjennom kursing og innkjøp av felles utstyr til birøkterlaget. Det er allereie fleire som har starta med birøkt i Hallingdal.
Føremålet med eit Utmarksoppsyn i Ål er å verke konfliktdempande og konfliktførebyggande mellom ulike brukargrupper i utmarka. Lavt konfliktnivå er svært viktig for å kunne nytte den ressursen utmarksbeitet utgjer for fjellbygdene. Utmarksoppsynet er eit stort samarbeidstiltak mellom ulike aktørar, kor Ål kommune er sekretariat. Rapporten frå 2022 kan de lesa her.
Prosjekter som mottok støtte i 2021
Sanking, kultivering, høsting og bruk av ville spiselig vekster i fjellandbruket har som mål å tilrettelegge for næringsutvikling i fjellandbruket gjennom bærekraftig utnyttelse av ville spiselige vekster i fjellkommunene i Innlandet, Trøndelag, Oslo og Viken, og Vestfold og Telemark. Prosjektet, også kalt «Vill Vekst i fjellet», har fire delmål som er planlagt belyst i et senere forskningsprosjekt det skal søkes Forskningsrådet om støtte til. Målgruppen er hovedsakelig etablerte og mulige nye gårdbrukere/bønder, faglagene og øvrige næringsaktører og myndighets- og forvaltningsaktører i de fire fylkene. Prosjektet eies av NIBIO.
Forprosjektet Klimatilpasninger for landbruket i Numedal ved Nore og Uvdal kommune har som hovedmål å øke kunnskapsgrunnlaget om klimatilpasning for landbruket i Numedal. Fokuset skal være på lokalt tilpassede tiltak som gir best mulig effekt. Målgruppa er kommunen som samfunnsutvikler og pådriver. Det er ønskelig å leie inn ekstern kompetanse for å kartlegge og oppdatere kunnskapsgrunnlaget om potensialet for klimatilpasning innenfor jord- og skogbruket.
Det overordna målet for prosjektet Mat og opplevingar i fjellet er å arbeide for levande og livskraftige bygder i fjellområda. Viken fylkeskommune ynskjer at dette skal skje gjennom ei langsiktig og heilskapleg satsing på utvikling i næringane mat og reiseliv og gjennom samarbeid og nettverksbygging på tvers av bransjar og geografi. Målgruppa for prosjektet er dei verksemdene som allereie har delteke på IGW, gjennom ulike delprosjekt som er valde ut frå kunnskap om kva som er utfordringane for berekraftig mat- og reiseliv.
Beitekartlegging på Golsfjellet og delar av Hemsedal, før og etter sperregjerde ønsker å finne konsekvensar sperregjerde har for mellom anna beitemønster, avbeitingsgrad, tilgang på beite og slaktevekter på kort og lang sikt. Gol Beitelag SA bruker NIBIO til å vurdere beitekapasiteten innafor dei inngjerda områdene på Golsfjellet/Hemsedal. Vurderinga skal gjerast ut frå vegetasjonskartlegging utført i 2000. Beiteområdet skal synfarast for å vurdere tilstanden på beitet etter tre beitesesongar. Målgruppa for prosjektet er grunneigarar, stølslag, sameige, beitebrukarar, turistnæringa og forvaltninga.
Formålet med prosjektet Grovfôrøkonomi i fjellandbruket ved Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (NLRØ) er å bedre lønnsomheten i husdyrproduksjon gjennom bedre grovfôrdyrking og redusert grovfôrpris som målestokk. Målgruppa for prosjektet er alle grovfôrprodusentene i fjellregionene Numedal og Hallingdal. Disse vil bli invitert til åpne møter og markdager. Det skal rekrutteres lokale ressursgrupper med allerede kartlagt grovfôrøkonomi. NLRØ vil benytte spisskompetanse fra blant andre NIBIO. Prosjektet skal samkjøres med tidligere erfaringsgruppe i Numedal.
Prosjektet Ulløftet i regi av Buskerud Sau og Geit ynskjer å auke verdiskapinga av ullproduksjonen og å heve ullkvaliteten til dei kortrova sauerasane i Hallingdal. I tillegg skal bruksområde for ulla kartleggjast. Prosjektet har i alt fire resultatmål og fire tiltak. Resultatmål 1: Etter gjennomført prosjekt skal kompetansen om ull og ullkvalitet vera styrka gjennom at om lag 30 sauebønder har gått på kurs. Målet er å få til eit kurs i kvar av kommunane Nesbyen/Flå, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Resultatmål 2: Teste ut tenestelevering av tre ulike opplevingar med å bruke ull til å lage bruksting av for både reiselivet og fastbuande. Resultatmål 3: Starte opp og stifte Hallingdal gammalnorsk spælsaulag. Resultatmål 4: utarbeide ein oversikt med kontaktinfo over kven som driv med ull og handverk i Hallingdal.
Prosjekter som mottok støtte i 2020
Pløyekurs, teoretisk og praktisk, i Hallingdal og Numedal. Målet med kurset at deltakarane skal å lære å stille plogen på ein slik måte at blant anna behovet for bruk av plantevernmiddel blir lågast mogleg og grasavlingene aukar. Prosjekteigar er Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Kursa vil også vere tilgjengelege for bønder som ikkje er medlem i Norsk Landbruksrådgiving.
Etablering av demonstrasjonsfelt med grovfôrvekster skal jobbe for å finne fram til grasarter som krever mindre gjødsling og som kan være bedre egnet enn de artene som dominerer dagens engareal i fjellregionen. Det skal anlegges ett demonstrasjonsfelt med grovfôrvekster i Numedal og ett i Hallingdal. Feltene skal også brukes til markvandringer i 2020 og 2021. Prosjekteier er Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.
Sperregjerde på Golsfjellet er viktig for å hindre at småfe og storfe trekker ut av sine opprinnelige beiteområder og over til "ledige" beiteområder som følge av færre beitedyr. I tillegg vil det bidra positivt til færre og mindre konflikter som følge av at beitedyra trekker til hyttefelt. Gjerdet vil gå fra Oset Høyfjellshotell ved Tisleifjorden i øst til vannet Gammen i vest (Hemsedal kommune). Tiltaket, i regi av Gol Beitelag SA, vil øke og lette bruken av utmarksbeitene i fjellet.
Erfaringsgrupper grovfôr i fjellandbruket i Numedal har som formål er å øke grovfôravlinger, bedre kvaliteten og det økonomiske resultatet på denne produksjonen gjennom erfaringsutveksling og kunnskapsheving blant bønder. Prosjekteier er Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.
Gjerderettleiar for Golsfjellet blir en skriftlig, digital og visuell veiledning for oppsetting av ulike typer gjerder rundt for eksempel hytter og støler. Golsfjellet Utmarkslag SA skal utarbeides ei såkalt digital pakke der tekst, video og bilder er tilpassa bruk på facebook og hjemmesider. Målgruppa for veilederen er i hovedsak stølslag og hyttevel. Golsfjellet har rundt 3 000 støler og hytter i områder hvor både storfe og småfe beiter.
Stølsdrift i framtidas landbruk vil mellom anna arbeide for å oppretthalde eller auke talet på stølar i drift, ta vare på og bringe vidare kunnskapen til dagens budeier, stimulere til at flest mogeleg held fram med stølsdrift etter eit generasjonsskifte/bruksoverdraging og finne teknologiske løysingar som kan lette arbeidet med stølskvardagen. Det er budeienettverket i Hallingdal som har tatt initiativ til prosjektet. Nokon av dei planlagde tiltaka for å nå måla er å organisere budeienettverket, lage film om stølskvardagen, avholde fleire seminar og inspirasjonstur, lage ein lærlingeordning med studieplan på stølar og å samarbeide med forskingsmiljø for å finne nye teknologiske løsninger.
Grønnsaksproduksjon og anna dyrking i Fjellandbruket har som føremål å få i gang produksjon av sal av grønsaker, poteter, urter og bær og bruk av ville vekster i Hallingdal og Numedal. Målgruppa er interesserte produsentar, reiselivsbedrifter og butikkar, hyttefolk og fastbuande og offentlege institusjonar som vil handle grønsaker og anna vegetabiler frå det lokale fjellandbruket.
Prosjekter som mottok støtte i 2019
Grønnsaksproduksjon og anna dyrking i fjellandbruket har som formål å finne ut om det er et ønske om og behov for mer produksjon av grønnsaker, poteter, bær og urter i Hallingdal. Lokalmat i Hallingdal er hovedsakelig basert på foredling av kjøtt, mjølk og fisk, og mer produksjon av grønnsaker og poteter kan gi en større bredde i tilbudet.
Uvdalsøyan - for å sikre fremtidig grasproduksjon har som mål å oppgradere grøftesystemet og få tilstrekkelig drenering på Uvdalsøyene. Dette er et område på om lag 4000 dekar med grasareal som er viktig for et levedyktig jordbruk i Uvdal, men dreneringsforholdene gir lave avlinger med redusert fôrkvalitet.
Dronningavl skal arbeide for at øvre Hallingdal skal bli selvforsynt med brunbiedronninger. Brunbia er godt tilpassa nordisk klima og er mer hardfør enn andre arter i høyereliggende områder. Egen avl gjør at man slipper å innføre dronninger, og reduserer dermed risiko for å få inn sjukdomssmitte.
Utmarksoppsyn i Ål skal bidra til å forebygge og dempe konflikter i utmarksområdene mellom beitebrukerne og turister. En eller flere personer skal holde oppsyn i beitesesongen, og kunne gi tilreisende informasjon og svare på spørsmål.
Landbrukets dag i Numedal 2020 skal skape engasjement og framtidstro på fjellandbruket i Numedal, og sette fokus på rekruttering og kompetanseheving. Målgruppa er gårdbrukere og eiere av landbrukseiendommer og unge som ønsker å gå inn i bondeyrket i Numedal.
I Ostebygda, produktutvikling i fjellandbruket som ein del av lokal og regional samfunnsutvikling skal gårdbrukerne og ysteriene som er samarbeidspartnerne i Ostebygda få til ytterligere verdiskaping og næringsutvikling i fjellandbruket ved økt produktutvikling, økt produksjonsvolum og utvikling av opplevelsesturisme. Ostebygda produserer en rekke ulike oster, og i 2019 ble de kåret til Årets lokalmatgründer.