Skogkultur

Foryngelse - skogeier har ansvar for å etablere ny skog etter hogst

Etter hogst skal ny skog være etablert innen 3 år. Dette kravet er gitt i forskrift om berekraftig skogbruk, hvor det også er gitt krav til tetthet i foryngelsen. Tiltak for å etablere ny skog etter hogst kan dekkes med skogfond.

På god bonitet (høyproduktive arealer) må skogeier som regel plante for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I Vestfold og Telemark blir det satt ut mellom 2,5 og 3 millioner skogplanter hvert år. Gran utgjorde 98 % av plantene og furu 2 % i 2021. På grunn av at gran har vært utsatt for tørke- og barkbilleskader de siste årene, er det økt interesse for å plante furu på tørkeutsatte arealer. Gran er likevel det klart viktigste treslaget når det er snakk om planting.

På skrinnere mark i furuskog, er naturlig foryngelse aktuelt. Det innebærer at det settes igjen frøtrær på hogstflaten, slik at frø fra disse kan spire på arealet. Naturlig foryngelse kan kombineres med markberedning for å lette etablering av foryngelse. Såing med furufrø kan også være et alternativ.

Skogplanteskolene i Norge sørger for at skogbruket er sikret tilgang til frø og planter. Treslag og provenienser skal brukes etter gjeldende regler, som skal sørge for at frø og planter som velges er tilpasset voksestedets klima. Dersom aktører som formidler skogplanter i Norge ønsker å bruke utenlandske planter eller frø, må dette søkes om og godkjennes av NIBIO.

Det er viktig at foryngelsen har tilfredsstillende tetthet. Skadegjørere som snutebiller, frost eller tørke kan ødelegge skogplanter. Skogeier må kontrollere foryngelsesflatene i årene etter planting/foryngelse. ved behov, må det suppleringsplantes. Det kan søkes om tilskudd til suppleringsplanting.

Tilskudd til suppleringsplanting

I tilskuddsordningen tettere planting som klimatiltak, er det også mulig å søke om tilskudd for kjøp og utplanting av suppleringsplanter. Vilkårene for suppleringsplanting er at plantetettheten etter utført supplering kommer opp på et minimum plantetall pr. daa. Les mer på Landbruksdirektoratets nettside om ordningen.

Ungskogpleie

Ungskogpleie omfatter både rydding av treslag som ikke er ønsket i bestandet og avstandsregulering av hovedtreslaget. Enkelt sagt dreier ungskogpleie seg om å fristille et riktig antall av de beste trærne av de riktige treslagene, slik at de er jevnt fordelt på arealet. Dermed kan de danne sunne, stabile bestand, som utnytter jordas produksjonsevne og er motstandsdyktige mot ytre påvirkninger.

Ungskogpleie er svært viktig for å oppnå maksimal verdi i et bestand. I tillegg er ungskogpleie klimagunstig, fordi det kan bidra til økt binding av CO₂ og gi bedre kvalitet på tømmeret, slik at mer av trevirket kan brukes i varige produkter. Ungskogpleie skal gjennomføres når bestandet er i hogstklasse 2. Når ungskogpleien skjer til rett tid, før bestandet er 5 meter høyt, er kostnaden per dekar lav. Kostnaden kan dekkes med skogfond. I tillegg kan skogeiere i alle kommuner i fylket søke om tilskudd til ungskogpleie i ordningen tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Les mer hos Landbruksdirektoratet.

Tilskudd for økt ungskogpleieaktivitet

Mange av kommunene ønsker å stimulere til økt ungskogpleieaktivitet gjennom en ordning hvor enkeltpersonforetak og andre foretak og organisasjoner som organiserer og sørger for gjennomføring av ungskogpleieoppdrag hos andre skogeiere kan søke om tilskudd for hvert oppdrag som gjennomføres. Spør i kommunen hvor tiltaket skal gjennomføres, om ordningen er tilgjengelig og hvilke vilkår som gjelder i kommunen. I de kommunene som tilbyr ordningen, kan søknadsskjema til høyre på denne siden benyttes.