Vannforvaltning

Miljøtiltak i jordbruket

Det er behov for å forsterke tiltakene i jordbruket mot avrenning av jord og næringsstoffer til vann. Mer informasjon og økte satser for tilskudd skal stimulerer til økt gjennomføring av frivillige miljøtiltak. I tillegg til frivillige tiltak er det i gang utredninger mtp å innføre pålagte tiltak i de mest belastede områdene i fylket. Det er Statsforvalteren som har myndighet til å vedta en regional forskrift med miljøkrav.

Tiltak mot avrenning til vann er sentrale i «Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold og Telemark». Tilskuddsordninger med midler fra Jordbruksavtalen er tilgjengelige for gårdbrukere. Siden 90-tallet har disse ordningene bidratt til at det er utført en betydelig miljøinnsats i jordbruket, som har vært med på å redusere avrenning av jord og næringsstoffer til vassdragene. Klimaendringene med økt nedbør gjør imidlertid avrenningen større, og kamuflerer deler av jordbrukets miljøinnsats.

Tilskuddsordninger til miljøtiltak i jordbruket:
• RMP – Regionalt miljøtilskudd – årlige tiltak
• SMIL – Spesielle miljøtiltak i landbruket - investeringer

Status i vannarbeidet i Vestfold og Telemark

Det er utarbeidet nye tiltakspakker for jordbruket for alle nedbørfelt/tiltaksområder som ikke har god nok miljøtilstand. Det er lagt inn en vesentlig økning i tiltakene i jordbruket for 2022-2027. Tiltakspakkene er å finne i de lokale tiltaksprogrammene for hvert vannområde, se dokumenter til høyre.

Ny Vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Vestfold og Telemark for 2022-2027 har vært til høring. Kommunene, faglaga, landbruksrådgivningen og Statsforvalteren har utarbeidet det faglige forslaget til tiltakspakker for jordbruket. Fylkeskommunen er ansvarlig for planprosessen. 

Miljøtilstanden i Vestfold og Telemark

De viktige drikkevannskildene Norsjø, Farris og Eikeren har god miljøtilstand. I de delene av fylket som har stor produksjon av korn, poteter og grønnsaker er miljøtilstanden ikke god. Derfor må jordbruket avlaste vann og vassdrag i større grad, dvs. redusere avrenning av jord og næringsstoffer. Målinger viser at mange elver og innsjøer i Vestfold og i Grenland er svært næringsrike og trues av algeoppblomstringer.

Områdene med store jordbruksarealer er i tillegg tettest befolket. De største belastningene på vannet kommer fra avrenning fra jordbruksdrift og fra kloakkutslipp. I leirvassdragene bidrar dessuten «naturlig» erosjon i elve- og bekkeløp til vesentlige tilførsler av partikler og næringssalter, som ender opp i innsjøer og i Oslofjordern I Øvre deler av Telemark er det kraftutbygging eller sur nedbør som har størst påvirkning på vassdragene.

Det er den økologiske tilstanden samlet som skal være god. For ferskvann skal både vannkjemi (fosfor, nitrogen, pH mm) og biologi (fisk, bunndyr, alger, klorofyll mm) kartlegges, og danne grunnlaget for tilstandsklassen. Der miljøtilstanden ikke er god nok, skal det settes i gang tiltak for å bedre tilstanden.

Vannområder  

Fylket er delt i vannområder som følger nedbørfeltgrenser. Vannområdene drives i et samarbeid mellom kommunene i et økonomisk spleiselag. Det er en ansatt en fagperson som koordinerer arbeidet i vannområdene.